Skriftlig tekstskaping emne

Fra og med Kl. III maa desuden Læreren 1 Gang maanedlig give et historisk Emne til skriftlig Behandling paa Skolen.

Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng.

Naar man har holdt paa med gjenfortælling nogen tid, kan man nu og da la elevene prøve sig paa at skrive smaa stiler om enkle emner efter lærerens veiledning, enten om noget de kjender godt fra skolens undervisning, eller om noget de selv har oplevd.

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

I Klasse II og III vil det være passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver) : Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Rettleiing.

Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

… naturleg å bruka konsentrasjonslesing. Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde. Dette siste kan òg gjelda skriftlege øvingar. Hovudmål og sidemål Morsmålopplæringa i gymnaset skal læra elevane dei to offisielle skriftmåla i landet. Dei har kvart for seg sin litteratur, si serskilde bøygningslære og rettskriving, …

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Til ein norsk skolestil i hovudmålet kan ein rekna at det normalt bør brukast opptil 4—5 timar i dei øvste klassane, i sidemålet noko mindre, bortsett frå avgangsklassen.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg …

LÆRESTOFF

Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

C. Arbeidsteknikk

årskurs Nedenfor er det satt opp en liste over oppgavetypene en bør arbeide med.

4. ARBEIDSMÅTER

Det vil også være meget ønskelig at oppgåvene blir gitt ut fra en sammenheng (skrivesituasjon) som bør være mest mulig naturlig sett fra elevenes synspunkt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Oversikt Personleg prega framstillingar

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

2.4 Felles mål for modul 1, 2, 3 og 4 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere …

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

51 skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk