Skriftlig tekstskaping emne

Som Leder af de skriftlige Øvelser i Modersmaalet vil Norsklæreren fortrinsvis lade Disciplene behandle Emner, vedrørende almindelige Livsinteresser, som populær-ethiske Spørgsmaal, eller hentede fra Skolens Kundskabsfag; i sidste Tilfælde ville ogsaa Faglærerne kunne træde støttende til ved at prøve Disciplenes Tilegnelse af Stoffet ved skriftlige Øvelser.

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 14 norske stiler, derav 3 eller 4 ekstemporale.

IV. Literaturhistorie.

Lærerens forberedende veiledning maa søke tilknytning til de konkrete livsforhold som elevene maa forutsættes at kjende, eller til den kundskap som de paa forskjellige omraader har erhvervet sig.

… pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1. Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v. Leilighetsvis ogsaa diktat og gjenfortælling. Almindelige stiler gives regelmæssig hver 14de dag. Undervisningsplan for middelskolen, m. v. 5

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes underordning eller sideordning efter deres tankeindhold, og i forbindelse hermed om skilletegnenes betydning og bruk.

Veiledning i hvorledes stoffet skal behandles, gives ved et samarbeide i klassen.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

IV. Gamalnorsk. › Klasse II

I sidemålet kan det kanskje vera tenleg av og til med same slag øvingar som i 1. klasse, men etter kvart må ein gå over til stilar her òg, t. d. stilar i skoleåret.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Den første tiden skriver elevene fortellinger og skildringer om seg selv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og elevene hverandre.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. trinn.

B. Litterære hovedpunkter.

… foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed i årskurset …

I. Muntlige bruk av språket

Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

SKRIFTLIG

Ved siden av formell språklig dyktighet må evnen til å sette seg inn i et emne, og evnen til å ordne stoffet, tillegges vesentlig vekt.

4. ARBEIDSMÅTER

Referat og rapporter De praktiske øvingene bør her ta utgangspunkt i at elevene kan sette seg i en bestemt skrivesituasjon (dvs. en skriver ut fra det en vet om informasjonsbehovet hos "mottakeren").

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

En må være varsom med formelle krav de første årene.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å kunne skrive i antikkens kultur innebærer å ta i bruk ulike strategier i forkant av og under skriving av tekster om antikken og antikkens aktualitet.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsøkonomi innebærer å bruke fagspråk og varierte

Å kunne skrive i samfunnsøkonomi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.