Skriftlig tekstskaping emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Øvelserne vil i det hele være udviklende for elevernes sprogsans; men de vil ogsaa have stor betydning i en anden retning; eleverne vil igjennem dem lære i et kjendt stof at fæste sig ved det vigtigste, det, som giver det hele sammenhæng, og de vil paa den maade blive vante til at kræve grei sammenhæng i det, de selv skriver. | Norsk | s. 43 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. | Norsk | 1965 s. 46 NB |
I. Mål. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7. | Norsk | |||
111. Rettleiing. I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 83 NB | ||
| Alle 162 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | «Rein ålment kan ein seia at det vert ei viktig oppgåve for norsklæraren å rettleia elevane i rett målbruk og logisk disponering av stoffet, læra» | Norsk | 1959 s. 28 NB |
| Alle 28 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Det er om å gjøre å få øvd inn stave- og bøyningsregler og få utviklet evnen til å ordlegge seg greit og naturlig på sidemålet.» | Norsk | 1964 s. 21 NB |
| Alle 123 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.» | Generell del | s. 7 NB |
| Alle 55 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk. Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg. | Norsk | s. 30 NB |
C. Arbeidsteknikk Behandling av og øving i de enkelte soråktrekk skjer nå mer gjennom skriftlige oppgaver som lar enkeltheter inngå som ledd i helheten. | Norsk | 1974 s. 28 NB | ||
«Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lèt detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen.» | Norsk | |||
| Alle 441 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SIDEMÅLET Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet. | Norsk | 1986 s. 126 NB |
SPRÅKLÆRE Elevene har behov for å forstå noe av forskjellen på tale og skrift, blant annet for å bygge inn i tekstene sine den informasjon som leseren trenger. | Norsk | 1986 s. 123 NB | ||
MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse Fortelje og samtale om eigne medieopplevingar eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og teikning. | Norsk | 1986 s. 128 NB | ||
| Alle 107 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Det hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – lese, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasjer, taler, plakater, salgsannonser o.l. | Norsk | 1991 s. 136 NB |
| Alle 52 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid og gruppearbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det 2.6 Modul 3 Vidaregåande kurs I for studieretningane for felles allmenne og … | Norsk | s. 15 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling | Norsk | s. 16 NB | ||
| Alle 49 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive … Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Tor Jonsson, Jakob Sande, Inger Hagerup, SIDE 127 NORSK Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas og nyare forfattarar, og skrive eigne dikt arbeide med eit utval humoristisk litteratur frå nyare og eldre tid, norsk og omsett. Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i … | Norsk | s. 127 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive Skrive nokre tekstar på data og slik utvikle seg til å bli dyktige på tastatur | Norsk | s. 120 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive Skrive dikt og arbeide med verkemiddel som verselinje, bilete, samanlikning og gjenta- king | Norsk | s. 121 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Utforsking av språk og tekst - gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon | NorskEtter 10. årstrinn | Kompetansemål · Etter 10. årstrinn Udir |
UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. | Historie | s. 120 NB | ||
| Alle 115 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer | Norsk | 2026 s. 9 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering De viser og utvikler også kompetanse når de utforsker faglig innhold, og når de uttrykker seg i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. | Norsk | 2026 s. 7 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre | Norsk | 2026 s. 11 Udir | ||
| Alle 85 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 22 sitater
- M87 – samiske planer 3 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 12 sitater
- R94 – språklige minoriteter 4 sitater
- R94 – samiske planer 41 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 20 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 39 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 44 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 18 sitater
- LK06 – samiske planer 71 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 19 sitater
- LK20 – samiske planer 27 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 25 sitater
- LK20 – voksne 13 sitater
- R76 – samiske planer 8 sitater
I lærebøkene
- Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 1 omtale
Vis omtaler
- «loven kræver, at alle norske børn skal kunne læse, skrive og regne.» s. 120