Skriftlig tekstskaping emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 5, Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn: Punktum. 7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i å se ett og samme ord i forskjellige former. En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette …

I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde minst ett foredrag, som bør kunne legges fram som et skriftlig arbeid.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Foredraget kan gjerne få form av en «filmkronikk», «teaterkritikk», «pressekronikk», referat fra et diskusjonsmøte e. L, og kan leveres som et skriftlig arbeid.

II. Litteraturhistorie. › 3. klasse

Læreren bør arbeide systematisk for å utvikle elevenes evne til presis formulering og deres sans for ordenes leksikalske og assosiative valør.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit yrkesfagleg emne osv.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal bli kjende med eit breitt utval skjønnlitteratur og sakprosa, som kan gi oppleving og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrong, og kunne bruke idear frå tekstar av ulike forfattarar i si eiga skriving.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utvikle egne tekster og til å sammenligne språk.