Skriftlig tekstskaping emne

I de høiere klasser skrives stile som de, der gives ved afgangsprøven, fra først af efter omhyggelig forberedelse og veiledning paa skolen, siden mere frit.

I begyndelsen bringes ved samarbeide i klassen en kort gjengivelse af hovedindholdet i en bestemt form, som, ialfald paa det første trin, efterhvert kan skrives op paa vægtavlen; saa kan man vende tavlen og øve eleverne i at gjengive indholdet i den bestemte form mundtlig, og tilsidst kan man lade dem nedskrive det hele,

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Kan man ved disse eller lignende øvelser vække eller imødekomme elevernes lyst til at meddele sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, saavel i mundtlig som i skriftlig fremstilling.

12 av et lesestykke, o.s.v. En god veiledning til å velge opgaver vil læreren ha i dem som er gitt til middelskoleeksamen. Stilene kan også leilighetsvis avfattes i brevform. Der legges den (Største vekt på at elevene skriver i et riktig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenheng. Ved alle skriftlige arbeider legges …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv ora det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Etter hvert må kravene til rettskrivning og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftlig framstilling, men de formelle kravene må ikke ødelegge elevenes skriveglede.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje ,tor vekt på …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

C. Arbeidsteknikk .

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f, eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Arbeid med referat, rapportar, brev og søknader kan ein knyte til den yrkesretninga elevane har valt, der det er naturleg.

C. Arbeidsteknikk .

Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt, novelle, utdrag).

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan forme ut skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap …

Skriftlige tekster

Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elevenes lese- og skrivestrategier i en sammenhengende progresjon gjennom hele det 13-årige løpet.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og kunne bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster