Skriftlig tekstskaping emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Børn, som have opnaaet nogenlunde Færdighed i Sammenskrift, bør først skrive af efter trykt Bog, saa skrive efter Diktat, og derefter skriftlig gjengive udenadlærte Stykker og Fortællinger, som ere oplæste eller fortalte af Læreren; endelig bør de øves i at skrive Breve om Gjenstande og Anliggender, som er dem vel bekjendte.

Der lægges den største vegt paa, at eleverne skriver i et korrekt og naturligt sprog, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng; man maa ikke, uden forudgaaende veiledning, give dem noget at skrive om, som de ikke kan forudsættes at have fuld rede paa før.

… paa tavlen vil i 1ste klasse af den fireaarige middelskole rimeligvis snart kunne falde bort; derimod bør man vistnok en tid holde ved med at forberede den skriftlige gjengivelse saaledes, at eleverne stadig vænner sig til at holde sig til hovedtanken og til først at sige mundtlig det, som der skal skrives, enten det er som skolearbeide eller som hjemmearbeide.

IV. Literaturhistorie.

Et saadant vil de gjerne kunne finde i opgaven selv, i den realitet om hvilken de skal fremsætte sine tanker.

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger skal en legge vekt på skrivning av brevformularer og søknader, utfylling av skjemaer (f. eks. selvangivelse) o. 1.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å …

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å planlegge, utforme og bearbeide

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formålet med skrivingen.