Skriftlig tekstskaping emne

IV. Literaturhistorie.

Man maa ganske vist opmuntre dem til at skrive saa frit som mulig ut fra sine personlige meninger og erfaringer, men samtidig maa de tilholdes at finde en enkel, koncis og likefrem form.

IV. Literaturhistorie.

Av hensyn til de skriftlige øvelser i landsmaal vil det dog som regel ikke la sig gjøre at skrive flere end 14 stiler i 1ste og 2den klasse, hvorav 3 eller 4 ekstemporale, og 12 i 3dje klasse, hvorav 3 ekstemporale.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted naar der skal bli tid til ordentlig gjennemgaaelse.

Opgaver fra historie, geografi og naturkundskap vil egne sig vel til skriftlig behandling.

MÅL.

I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar; i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».

II. Minstekrav. 1

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Når det gjeld stilskriving, går ein i hovudmålet etter kvart over til resonnerande stilar, 8—9 i året og av dei 3—4 på skolen (4 timar kvar gong).

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I sidemålet nyttar ein til å byrja med diktat, attforteljing, omsetjing, og siste halvåret nokre lette stilar.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom frie fantasistiler, skildringer og enkle resonnerende stiler, og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å skrive …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Vanskegrad, omfang og krav til innhald og form aukar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolkingar, presiseringar

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

20 Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SIDEMÅLET

4.–6. klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa. Utvikle kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb). Mot slutten av mellom- trinnet: små skriveeksperimenter.

LITTERATUR

De ulike litterære genrene har ulike komposisjonsprinsipper og språkmønstre, som elevene må lære for å kunne forstå og formidle ulike typer budskap.

Kapittel 1: Generell informasjon

Språkopplæring Gjennom norskfaget skal elevane, kvar etter sine eigne føresetnader, lære å uttrykkje seg klart og eintydig, både skriftleg og munnleg, samstundes som dei skapande evnene blir nørte og nærte.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Elevane skal kunne arbeide aktivt med å utvikle ein tekst frå idé til SIDE 124 NORSK

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre språklige formkrav på hovedmål og sidemål og skrive tekster med etterrettelig kildebruk og et presist og nyansert språk

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal oppleve skriveopplæringen som meningsfull ved å skape tekster i ulike sjangre og for ulike formål og ved å kombinere skrift med andre uttrykksmåter.