Skriftlig tekstskaping emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… er tilfredsstillende baads med hensyn til form og indholde Meningen er ikke, at den norske stil skal være en kundskabsprøve, 'endmindre at der ved bedømmelsen af besvarelserne skal sees paa detaljeret kundskab i et enkelt fag; men der fordres, at stilen skal have et indhold, og at dette indhold skal være i det væsentlige korrekt og have en vis fylde.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

IV. Literaturhistorie.

De vænnes derigjennem til at tænke og skrive positivt og anskuelig og at sky abstraktioner og almensætninger.

Skriftlige øvelser. Diktat, gjenfortælling, øvelser i at skrive smaa stiler om lette emner efter forutgaaende veiledning av læreren.

II. Minstekrav. 1

(Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett.

4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

Skriftlig: I hovedmålet skrives stil hver annen eller tredje uke og da som regel hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Siden kan en bruke korte gjenfortellinger, referater av noe en har lest på sidemålet, omsettinger til sidemålet, og utforming av historier på grunnlag av oppgitte ord, innledninger og replikker.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver i alt ca. 15 oppgaver; av dem kan 5 være skolestiler.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

94 Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å — arbeide med mime og dramatisk virk- somhet — fabulere med ord og meninger — lage dikt, fortellinger, eventyr, skriftlig og muntlig — lage små melodier med bruk av enkle instrumenter — sette tekst til egne melodier

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og …

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

2. MÅL

2.1 Opplæringen skal sikte mot å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

5. VURDERING

- Vanleg fri stil. I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet. Prøver i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, og slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt råd er ha karakter av øving. Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner om elevane kan …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På mellomtrinnet skal elevene videreutvikle sansen for form og virkemidler i egne og andres tekster.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ulike sjangrar: Elevane bør lære å skrive til ulike mottakarar (lærarar, medelevar og andre), så dei får trening i å uttrykkje seg slik at dei vert forstått.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, sym- boler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Å kunne skrive i samfunnskunnskap innebærer å strukturere tanker og å utforme og arbeide med tekster som er tilpasset formålet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive essay som utforsker og reflekterer over innhold i tekster