Læreplanatlas

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Derunder meddeles Verbal- og Realoplysninger og, paa det høiere Trin, det nødvendige af Rhetorik, Versemaal og Literaturhistorie.

Norski planen: Modersmaalets. 6 NB
Alle 19 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Skal de forberede sig paa at læse et for en forfatter karakteristisk digt eller et større verk, maa som regel læreren give en orienterende veiledning …

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 146 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Men en klarere forstaaelse og en større glæde vil de unge dog kunne vinde ved at faa nogen indsigt i den kunstneriske orden som hersker …

Norsks. 60 NB

IV. Literaturhistorie.

I øverste klasse sammenfattes det hele i en oversigtlig fremstilling av hovedlinjene i vor literaturs utvikling fra de ældste tider av.

Norsks. 63 NB
Alle 161 sitater
1911Middelskolen (1911)
«I literaturutvalget kan indgaa et mindre drama eller utvalgte scener av et større drama (f. eks. en komedie av Holberg, Fjeldeventyret, En»
Norsks. 58 NB
Alle 18 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

Norsks. 2 NB
Alle 4 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

Norsk1948 s. 55 NB

111. Rettleiing. › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene …

Norsk1947 s. 53 NB

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk …

Historie1957 s. 80 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

Norsk1959 s. 22 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Han kan òg, om han vil, velja eit anna munnleg pensum enn fleirtalet i klassen, såleis at hans hovudmål blir rikelegare representert; men han har …

Norsks. 23 NB

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

Norsk1959 s. 30 NB
Alle 233 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

og 9.) 7. Gyldendals serie : Norsk samfunnsliv. (Bare utvalgte avsnitt for 8. og 9.) 8.

Norsks. 97 NB
«Når det gjelder lesning av romaner og skuespill, kan det være gunstig å dele klassen i grupper som får til oppgave å følge et emne»
Norsk1964 s. 22 NB
Alle 153 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

… utvalgte verker både fra den klassiske litteratur og fra samtidens litteratur. Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk. Fortellinger, noveller og eventyr bør

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 56 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

I. Muntlige bruk av språket

… genrestudiet i lit tera turlesningen erstatte» med dette opplegget» En leser da 7 sider norrøne tekster ekstra, med noe større krav til oversettelse cg opplesning.

Norskca. s. 31 NB

B. Litterære hovedpunkter.

… ættesaga eller stoff fra Snorre.) Noen strofer fra et Edda-kvad 1-2 folkeviser Eventyr og sagn CIC-15 s.) Da- no felles- litteratur En Holberg-kcmedie 1-2 dikt

Norskca. s. 26 NB
Alle 151 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff …

Norski planen: Norsk m/skriftformingRettleiande årsplanar · 7. klassestegets. 101 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

På 7. klassetrinn bør en der det er naturlig, gi enkle opplysninger om forfattere i tilknytning til de tekster som leses.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 101 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein står svært fritt når det gjeld å velje skjønnlitterære tekstar, men interessene og føresetnadene til elevane må vege tungt.

Norsks. 54 NB

A. KJERNESTOFF

- to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret. Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein …

Norsk1992 s. 124 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I andre større verk kan ein lese delar som fordjupingslesing og resten som oversiktslesing.

Norsks. 30 NB
Alle 583 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Sideblikk til grannelanda og Europa og verda elles.

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 90 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet.

Norsks. 17 NB
«ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane og ha oversyn over perioden etter 1940»
Norsks. 11 NB
«Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940.»
Norsks. 14 NB
Alle 190 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke eksperimenterende og modernistiske tekster og bruke disse som utgangspunkt for egen tekstproduksjon

Norsks. 50 NB

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

Norsks. 52 NB

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene

NorskKompetansemål Udir
Alle 276 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk

NorskKompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprograms. 12 Udir
Alle 135 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner