Læreplanatlas

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Fremgang for provinserne. Germanien. Mæcenas og Agrippa, den keiserlige familie. Den augusteiske tids litteratur; bygningskunst i Rom. De juliskklaudiske og de flaviske keisere, karakteristik af …

Historie1903 s. 45 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges …

Norsk1903 s. 9 NB
Alle 143 sitater
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Her maa det sværeste stof gjennemarbeides under lærerens personlige ledelse.

Norsks. 58 NB
Alle 158 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. › Innleiing.

Av di litteraturutvalet i leseboka er altfor snautt til å stetta lesetrongen hjå barnet, må kvar skule ha eit godt utval av klassisk barnelitteratur.

Norsk1940 s. 55 NB

11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

Historiei planen: Soge1964 s. 78 NB

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så …

Norsk
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng.

Norsk1959 s. 30 NB

I. Litteraturpensum.

… Olav Aukrust og eit par lyrikarar frå vår eiga tid. Elles er valet fritt. Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde …

Norsk1959 s. 28 NB

IV. Gamalnorsk. › 2. klasse.

Føremålet med lesnaden av gamalnorsk på norrønlina er å gje elevane nokolunde allsidig kjennskap til norrøn bokheim og tolleg stø kunnskap i det gamalnorske målet. …

Norsks. 28 NB
Alle 224 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1.

Norsks. 79 NB

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd …

Norsks. 85 NB
Alle 164 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Heilt frå første skoleåret bør læraren oppmuntre elevane til å lese på eiga hand.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 106 NB
«Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa. »
Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 97 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

Norsk1992 s. 339 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i …

Norsk1992 s. 23 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Norsk1992 s. 16 NB
Alle 570 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

Norsk1986 s. 111 NB

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen.

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 89 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… om og oversyn over norsk litteratur på 1900-talet, og tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. Elevane skal ha noko kunnskap om annan nordisk litteratur. …

Norsks. 20 NB
«Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940.»
Norsks. 11 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført …

Norsks. 21 NB
Alle 187 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lese og skrive

Samtale om tekstar av forfattarar som til dømes Per Sivle, Oskar Braaten og Sigrid Undset og sjå på miljø, menneskesyn, språk og liknande.

Norsks. 123 NB
Alle 72 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn

NorskKompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprograms. 14 Udir
Alle 135 sitater
47 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner