Læreplanatlas

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Klasse III og IV. Læsning af forfattere (i landsmaalet og det almindelige bogmaal) eller længere stykker af disse (derunder dramatiske arbeider); gjengivelse af indhold og …

Norsks. 45 NB
Alle 7 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › III. Litteraturhistorie

… et udvalg af fremmed litteratur (i oversættelse), nemlig enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon) eller nyere svensk og dansk litteratur eller anden fremmed litteratur …

Norsk1903 s. 12 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Soldaterkeiserne. Indre og ydre kampe. Det nypersiske rige og germanerne. Den juridiske litteratur, kirkefædrene. Det uindskrænkede keiserdømme. Diokletians og Konstantins omordning af forfatningen, dominatet. Konstantins …

Historie1903 s. 45 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med …

Historie1903 s. 44 NB
Alle 143 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

I øverste klasse sammenfattes det hele i en oversigtlig fremstilling av hovedlinjene i vor literaturs utvikling fra de ældste tider av.

Norsks. 63 NB
Alle 158 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere — barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk …

Norsk1957 s. 50 NB
«3. Lesing: Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. »
Norsk1954 s. 58 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold.

Norsk
  • 1962 · 3. opplag s. 58
  • Byplan · bokmål · 1939 s. 58
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Det skal leggjast opp til avgangseksamen eit statarisk pensum på 150 sider, av dei skal 15—20 sider vera poesi (Eddadikt og skaldedikt), 55—60 sider kongesoger …

Norsk1959 s. 33 NB

IV. Gamalnorsk.

Serleg bør ein i siste klassen i gymnaset freista orientera elevane i den moderne norske litteraturen.

Norsks. 25 NB

I. Litteraturpensum.

Av diktverka skal eitt vera frå norrøn litteratur (sagaomsetjing), minst eitt frå tida 1860—1890 og minst eitt frå tida etter 1890.

Norsk1959 s. 28 NB
Alle 224 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Norsks. 79 NB
Alle 164 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

Norsk1992 s. 17 NB

2. MÅL

- gjennom ekstensiv lesning skaffe seg kjennskap til nyere norsk litteratur og noe kjennskap til noen av de norske klassikerne og de viktigste periodene i …

Norsk1992 s. 34 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida …

Norsk
Alle 570 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

Norsk1986 s. 126 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 89 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Omsett samisk litteratur skal vere med i utvalet.

Norsks. 11 NB
«ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.»
Norsks. 14 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

kunne knyte noko litteraturhistorie, litteraturkunnskap og stilistikk til tekstane dei les Mål 11 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om skriftlege massemedium fram til 1900.

Norsks. 18 NB
Alle 187 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Lese og skrive

- lese eit utval tekstar av forfattarar som til dømes Knut Hamsun, Sigrid Undset, Olav Duun, Cora Sandel og nyare norske forfattarar, og få innblikk …

Norsks. 128 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Sjå litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje litteratur og forfattarar inn på ei tidslinje liknande

Norsks. 126 NB
Alle 72 sitater
47 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner