Litteratur emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
Hvordan planene telles
Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Norsk. › I. De skriftlige opgaver. I omtrent 20 timer i 1ste halvaar fortsættes med gjennemgaaelse af litteratur paa landsmaal. | Norsk | 1903 s. 18 NB |
Norsk. › I. Det almindelige bogmaal. De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser. | Norsk | 1903 s. 10 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen … | Historie | 1903 s. 44 NB | ||
| Alle 146 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Denne sættes i nær forbindelse med literaturlæsningen saavel i oldnorsk som i bokmaal og landsmaal. | Norsk | s. 63 NB |
I. Literaturlæsning. Literaturlæsningens opgave er at gi eleven et saa fyldig kjendskap som mulig til vort kulturliv i de forskjellige tider saaledes som dette aabenbarer sig i … | Norsk | s. 53 NB | ||
| Alle 161 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.» | Norsk | 1954 s. 59 NB |
II. Minstekrav. › Innleiing. Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde. | Norsk | 1940 s. 52 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing. | Norsk | 1940 s. 60 NB | ||
| Alle 262 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Klasse II Litteraturhistoriske opplysninger som høver for alderstrinnet, gir læreren i tilknytning til den litteratur som blir lest. | Norsk | 1959 s. 24 NB |
IV. Gamalnorsk. › Pensum: … og 30 sider kursorisk og repeterer det statariske pensum. Grammatikken vert lesen ut og viktige delar repeterte om det trengst. Litteraturhistoria vert lesen i samanheng. | Norsk3. og 4. klasse. | s. 29 NB | ||
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra … | Historie | 1959 s. 80 NB | ||
| Alle 233 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, … | Norsk | s. 74 NB |
«Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.» | Norsk | 1964 s. 22 NB | ||
| Alle 153 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet Elevene bør lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB |
ARBEIDSMÅTER › lesning. Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB | ||
| Alle 56 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | I. Muntlige bruk av språket › 2. Litteratur fra andre land … til noen bestem* litterær epoke eller genre.) Enten 3 ) Psriodestudium (Middelalder, da-no felleslitteratur, 19. årh., 20. årh.) Utvalget av litteratur må vare så omfattende … | Norsk | ca. s. 32 NB |
| Alle 151 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. EMNEPLAN Dersom tida tillét det, bør ein også til ein viss grad velje tekstar som har tilknyting til andre felt av nærings- og arbeidslivet enn det … | Norsk | s. 53 NB |
«Stoffet under b kan også hentes fra andre lands litteratur, og fra ulike genrer som f. eks.: dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografier, populærvitenskapelige skrifter, science fiction, reisebeskrivelser. » | Norsk | 1974 s. 29 NB | ||
A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT Ein skal da lese sju sider norrøne tekstar ekstra, med noko større krav til omsetjing og opplesing. | Norsk | s. 27 NB | ||
| Alle 583 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra. | Norsk | 1991 s. 137 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. | Norsk | 1991 s. 137 NB | ||
| Alle 37 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål 1900 Eit utval litteratur der Sigbjørn Obstfelder, Arne Garborg og Knut Hamsun bør vere med. | Norsk | s. 18 NB |
Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål 1600-1700-talet Eit utval litteratur der salmedikting og tekstar av Petter Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. | Norsk | s. 17 NB | ||
| Alle 190 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive … formål, lese nyare litteratur av norske, samiske og nordiske barnebokforfattarar og av barnebokforfattarar frå andre land, møte eldre litteratur som folkeeventyr og fablar granske bilete … | Norsk | s. 119 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive … møte eit rikt utval av barnelitteratur med roller gutar og jenter kan identifisere seg med, av forfattarar som til dømes Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og … | Norsk | s. 118 NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn | Norsk | s. 16 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk | Norsk | s. 9 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys … | Norsk | s. 14 Udir | ||
| Alle 135 sitater |
49 planer med sitater
- Framhaldsskolen : lov og plan
- Undervisningsplan for Gymnaset : i Henhold til Lov om høiere Almenskoler af 27de Juli 1896 § 11 vedtaget 5te December 1899 af Kirke- og Undervisningsdepartementet som gjældende indtil videre 1899
- Læreplan for gymnaset 1973 · del 1 generell del 1973
- Læreplan for gymnaset 1974 · del 3A allmenn studieretning 1974
- Undervisningsplaner for den høgre almenskolen 1950 1950
- Forsøksplanen 1960 1960
- Forsøksplanen 1960 · Frivillig 10. skoleår, 1964 1964
- Forsøksplanen 1960 · 2. utgåve 1966 1964
- Læreplanverket 1997 1996
- Læreplanverket for Kunnskapsløftet · trykt, midlertidig utgave 2006
- Historie og filosofi LK06 (2006) 2006
- Historie og filosofi LK06 (2016) 2016
- Norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk LK06 (2008) 2008
- Norsk LK06 (2009) 2009
- Norsk LK06 (2010) 2010
- Norsk LK06 (2013) 2013
- Fordypning i norsk LK06 (2006) 2006
- Norsk 2026 2026
- Antikkens kultur LK20 (2021) 2021
- Norsk LK20 (2020) 2019
- Norsk LK20 (2025) 2024
- Fordypning i norsk LK20 (2020) 2019
- Mønsterplanen 1971 · midlertidig utgave 1971
- Mønsterplanen 1974 1974
- Mønsterplan for grunnskolen 1974 (nynorsk, 3. opplag 1980)
- Mønsterplan for grunnskolen 1985 1985
- Mønsterplan for grunnskolen : M 87 1987
- Normalplanen 1922 1922
- Normalplan for byfolkeskolen 1939 · trykk 1948 1939
- Normalplan (mønsterplan) for landsfolkeskulen
- Læreplan for den videregående skole. 3 A. 3 A : Fagplaner for studieretningsfag Almenn studieretning 1974
- Læreplan for den videregående skole. 3a : Studieretning for allmenne fag 1976
- Læreplan for den videregående skole. 3a(1986) : Studieretning for allmenne fag 1985 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1974 1974
- R76 · Kjernefag, vgs · 1976 1976
- R76 · Kjernefag, vgs · 1985 (4. utgåve) 1985
- R76 · Kjernefag, vgs · 1992 (6. utgåve) 1991
- Gymnasiet: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for den treårige middelskole 1921 1921
- Middelskolen: lov, reglement, undervisningsplan og eksamensreglement 1911 1911
- Undervisningsplan for middelskolen 1925
- Normalplanen 1925 · byplan 1925
- R94 Norsk, felles allment fag · ukjent år-vitne 1993
- Reglement for de høiere almenskoler i henhold til lov af 27. juli 1896 givet ved kongelig resolution af 20. april 1897 ; Undervisningsplan for middelskolen vedtaget 8 april 1897
- Undervisningsplan for kathedralskolerne 1805 1805
- Undervisningsplan for Kristiania stift 1877 1877
- Undervisningsplan for middelskolerne og gymnasierne 1885 1885
- Undervisningsplaner for økonomisk gymnasium 1964
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 10 sitater
- R76 – samiske planer 53 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 4 sitater
- R94 – språklige minoriteter 21 sitater
- R94 – samiske planer 115 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 58 sitater
- L97 – språklige minoriteter 24 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 83 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 67 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 21 sitater
- LK06 – samiske planer 149 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 28 sitater
- LK20 – samiske planer 46 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 48 sitater
- LK20 – voksne 5 sitater