Læreplanatlas

Litteratur emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Væsentlig kommer man da til at beskjæftige sig med den saakaldte skjønlitteratur, men udvalget bør ogsaa medtage prøver af anden prosa, der tjener til at …

Norsk1903 s. 7 NB

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er derfor nødvendigt, at den under beskjæftigelsen med bogmaalets litteratur suppleres med gode oversættelser (brudstykker af sagaer og af Kongespeilet; nogle digte af den …

Norsk1903 s. 10 NB
«Litteraturhistorie. Lærebogen læses til ende; det hele repeteres.»
Norsk1903 s. 19 NB
Alle 146 sitater
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Dette gjælder ogsaa i tilfælde den danske og den svenske literatur i det 19de aarhundrede.

Norsks. 63 NB

III. Det mundtlige foredrag.

Desuten læses mere kursorisk et utvalg av skjønliteratur, av ræsonnerende prosa, og i tilfælde av fremmed literatur i oversættelse.

Norsks. 71 NB

III. Det mundtlige foredrag.

b. Landsmaal: Der læses et utvalg av landsmaalsliteratur (poesi og prosa av forfattere som væsentlig benytter Aasens normalform).

Norsks. 70 NB
Alle 161 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Stoffet ma en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

Norsk1948 s. 52 NB
Alle 262 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Gamalnorsk. Hovudføremålet med å lesa gamalnorsk i gymnaset er å gje elevane nokon kjennskap til det gamle norrøne skriftmålet, og samstundes syna dei den språklege …

Norsks. 22 NB

IV. Gamalnorsk. › Klasse III (1 time)

Høveleg pensumlesnad er: Eit utval av J. Skar: Gamalt or Sætesdal, eit utval av Ivar Kleiven: I gamle dågå.

Norsk1959 s. 32 NB

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste …

Norsks. 22 NB
Alle 233 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Det vil trolig være gunstig om en begynner med en spennende gutte- eller jentebok, og veksler mellom høytlesning og stillelesning.

NorskPlan 1 · 7. skoleår · lesnings. 67 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

Norsks. 81 NB
Alle 153 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB
Alle 56 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.»
Norskca. s. 26 NB

II. Lesing.

a. Lesing av 100-120 sider tekst, av dette 50 sider intensivt.

Norsk1974 s. 211 NB
Alle 151 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

… av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (6. klassetrinn)s. 100 NB
Alle 113 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupingslesing, dels som oversiktslesing.

Norsks. 28 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Dersom ein og ser på vidaregåande kurs I og II som ein heilskap, vil det vere ønskjeleg at ein siktar mot å gi eit tverrsnitt …

Norsk1992 s. 333 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

5-10 s.) Anten b 1 Ein (eller fleire) roman(ar) (gjerne også frå ein annan epoke enn det 20. hundreåret) Eit utval noveller, essay, sakprosa og …

Norsk1992 s. 180 NB
Alle 583 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Spillefilm, fjernsynsteater o.a. Størst opplegg eller prosjekter om viktige mønstre eller om mediene som fenomen. Språk i medier, virkemidler, ideologi. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datamaskin …

Norsk1986 s. 128 NB

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle …

Norsk1986 s. 119 NB

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Litteraturutvalet må vere variert og omfatte biletbøker, barnebøker, eventyr, skodespel, dikt, songar, rim, regler osv.

Norsk1986 s. 113 NB
Alle 90 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar …

Norsks. 21 NB
«Elevane skal ha kunnskap om norsk litteratur i ulike sjangrar med hovudvekt på litteratur frå tida etter 1940.»
Norsks. 8 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… eller utdrag frå eit eddakvad (t.d. Håvamål) bør vere med i tekstutvalet. folkedikting Folkeviser, eventyr og segner skal vere med i tekstutvalet. 1600-1700-talet Eit utval …

Norsks. 17 NB
Alle 190 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

- lese korttekstar og barne- og ungdomsbøker av nyare forfattarar og ei eldre utanlandsk bok, til dømes Robinson Crusoe, Huckleberry Finn eller Heidi. Finne ut …

Norsk■ ■ 5. klasses. 121 NB
Alle 72 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold …

NorskKompetansemål Udir

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Norsks. 46 NB

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere språklige nyanser ved oversettelser fra andre språk som eleven mestrer

Norsks. 52 NB
Alle 276 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid

NorskKompetansemål etter 10. trinns. 9 Udir
Alle 135 sitater
49 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner