Ferdigheter og arbeidsmåter

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Del 1 › 8. VURDERING

I videregående skole brukes tallkarakterer der karakterskalaen går fra 0 til 6. 6 er beste karakter.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

170 Eksaminasjonen begynner etter at eleven har fått 15—30 minutter til å forberede seg i hele oppgaven eller deler av den.

EVALUERING

Eksamen kan gjennomføres på ulike måter, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell - og gruppeprøve.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunkt karakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

4. ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med tverrfaglige opplegg på skolen vil elevene kunne spille en koordinerende rolle som gruppeledere, prosjektledere cl.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Undervisningsformer

Læreren bør ved planlegging og tilrettelegging av undervisningen søke samarbeid på tvers av faggrensene der det er naturlig.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I fag der faglærarane meiner at dei bor ha eit tverrfagleg samarbeid, må ein få dette i stand tidleg i skoleåret, pa grunn av planlegginga …

ARBEIDSMÅTER

Forholdet mellom språkbruk og person, bakgrunn, hensikt, kan også være et felles emne, alt etter hvor mye klassen vil konsentrere seg om dette.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, …

ARBEIDSMÅTER

En del emner i norsk egner seg for undervisningssamarbeid med andre fag, særlig med samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Læreren bør være spesielt oppmerksom på hvilke typer rollespill som kan være holdningsskapende.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må lese dei litterære tekstane (skjønnlitteratur, 3.2.0.0., og sakprosa, 3.2.0.1.) med tanke på oppleving og innleving.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Arbeidsrapportar

Samfunnsfag › I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

Litteraturlesningen i 2. årskurs har to hovedfunksjoner.

Del 111 ca. 1/2 › 5. VURDERING

Prøver kan gjennomføres på ulike mater, som individuell prøve eller som en kombinasjon av individuell prøve og gruppeprøve.

b) Oppgåva tek utgangspunkt i ein tekst.

Tekstane kan spenne frå opplysning til påverknad, eller vere t.d. statistikk, lovtekstar, utdrag av leksika eller lærebøker.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det …

Del 3 a › 5. VURDERING

… Å gi den enkelte elev en løpende orientering om faglig standpunkt og om hvordan han eller hun står i forhold til de mål som er …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal selv praktisere og derved bidra til å fremme toleranse som grunnleggende innstilling.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Vise respekt for andres kultur, og forstå betydningen av at mennesker bevarer sin identitet.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Også for denne perioden er det fullt mulig å vektlegge og organisere stoffet etter lignende prinsipper som foreslått for 2. årstrinn, Alternativ 3.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, …

Del 1 › FORORD

Fagplanane i denne læreplanen er rettleiande planar. Det vil seie at dei gjev lærarane og elevane større fridom enn tidlegare læreplanar både når det gjeld …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Elevane må derfor få arbeide i spesialrom eller bibliotek med nødvendige hjelpemiddel i ein del av undervisningstida.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne undervisningsstoff som er tilpassa både nivået til elevane og deira linjeval ut frå dei interessene dei har (handels- og kontorfag).

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

… de enkelte elevenes forutsetninger, fysisk, psykisk og sosialt, og hjelpe elevene til å få innsikt i sine egne forutsetninger og de opplæringstilbudene de kan få.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Skolen må derfor skaffe seg kjennskap til føresetnadene hos dei enkelte elevane, fysisk, psykisk og sosialt, og hjelpe elevane til å få innsikt i sine …

HJELPEMIDLER

Elever som arbeider lett og som er særlig interessert i historie, vil med fordel kunne bruke slike brede fremstillinger for å dekke alle perioder; det …

HJELPEMIDLER

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Innenfor historie vil lærebøker utarbeidet spesielt for den videregående skole danne ryggraden i undervisningen.

ARBEIDSMÅTER

Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… på ein effektiv måte kan dirigere og kontrollere arbeidet. Undervisning gjennom gruppearbeid må ein bruke ofte. Formålet med gruppearbeidet er å utnytte det denne arbeidsforma …

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Ulike former for gruppearbeid er også en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det er avgjerande for gruppearbeidet at alle medlemmene i gruppa kan vere med å gje sitt ut frå sine eigne føresetnader.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Seiv om hovedvekten i det enkelte år er lagt på én disiplin, bør lærerne sørge for at disiplinene blir sett mest mulig i sammenheng.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag

… del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk og samisk 2. språk. Vi kan her nemne terminologi og metode.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

… tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor mon og kor grundig ein …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

… og at dei sjølv lærer å tenkje klart og logisk og ven seg til å danne seg meiningar etter kritisk, sjølvstendig vurdering bygd på innsikt.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

I tillegg til skriftprosjektør og kart må det således finnes oppslagsverk av ulike slag, aviser og tidsskrifter.