Ferdigheter og arbeidsmåter

V. Soge › III. Rettleiing.

Elevane kan sjølve velja oppgåvene, eller læraren kan gjeva dei.

4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… kei f køg, skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a) emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok.¹ I 4. klasse bruker elevene boka

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka. Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse). r

Heilt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en „bører“ på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… ord. 2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. …

V. Soge › 111. Rettleiing.

2. Å gjeva ei stutt munnleg utgreiing (samandrag) om ein lengre bolk i leseboka eller i annan litteratur (6. og 7. skuleåret).

111. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd:

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) arbeid i sandkasse, leire og plastilina. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Særlig vekt legger en på en ren uttale av s—r —sj kj.

III. Norsk › I. Mål.

For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1. å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2.

111. Norsk. › I. Mål.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

1. Taleøvinger: Lesing av ordrekker. Oppøving av pusten ved å lese lange rekker på en pust. En tydelig uttale av lang og kort konsonant.

111. Norsk»

L MåL Målet er å lære barna: 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… alderstrinet. 6. Forholdet mellom sidetaliet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav. Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

111. Norsk. › I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser ora elevene forstår og kan innholdet av stykket.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Kvar bygd og kvar by — i sume høve jamvel kvar skule -- må ha sin eigen plan der det sermerkte for heimstaden kjem med.

Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv. Livet hjå eit negerfolk osb.

7. » 300—400 —»—

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg.