Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Grunnformer til skrivebokstaver

5. Grunnformer til skrivebokstaver

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til visse formål vil somme elevar ha nytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriveundervisninga vidare Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakkar og lita skrift til utfylling av skjema, posttilvisingar 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

1. Plastilin, garn, kartong, farger, lim og sakser til den forberedende skriveundervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Samanhangande skrift tek utgangspunkt i grunnformene, som seinare kan varierast og utviklast.

Gjennom stoff som behandles i samfunnsfagene, kan elevene få inspirasjon til oppgaver i formingstimene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Historiestoffet gjev oss bakgrunnen for utviklinga frå den industrielle revolusjonen fram til våre dagar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

… vil vere meir utbreidd, kan ei koordinering også gjennomførast dersom faglærarane i ein klasse samarbeider om opplegget. Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring. I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Det vil i stor mon vere naturleg å sjå undervisninga i samfunnsfag og norsk under eitt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør same lærar undervise i alle dei faga i ein klasse der integrering kan komme på tale, og klasselæraren eller klasseforstandaren må organisere opplegget.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver. I tillegg til vanlege stilar kan slike oppgåver og øvingar vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Lesesvake elever vil ofte forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, ha vansker med sammenbinding av lyder og oppfatning av det leste og føle ulyst og angst i forbindelse med lesning og skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har ein gjerne bruk for begge desse formene for skumlesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Somme har lært bokstavane, andre kan alt lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ei effektiv leseopplæring må alltid ha som eit viktig mål å utvide og aktivisere ordforrådet til elevane.

«Lese»bilete.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

En del elever vil ha behov for spesielt materiale for retnings- og bevegelsestrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Læraren bør derfor syte for at særleg svakare elevar alltid far høve til å førebu høgtlesinga ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

I dei høgare klassane skal spørsmålet om kjønnsrollene drøftast grundig.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

187 Samtalen må leiast slik at han stimulerer til ettertanke, øver opp evna til å vurdere og til å høyre på det andre har å seie.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Spørsmål som elevene er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Krava til formuleringsevne blir større, t.d. når det gjeld elevforedrag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein lyd er godt innlært, kan ein gjere lydinntrykket skarpare ved å samanlikne lyden med andre lydar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve og kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Slik rettleiing og øving må ein sjølvsagt halde fram med på alle klassesteg.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › MÅL

Det skal legges vinn på å utvikle elevenes følelse av ansvar for seg selv og kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme …

Tydeleg uttale.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving. Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer. Elevene kan arbeide individuelt eller i grupper. Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff. På mange måter blir …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vår litterære arv. På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les. 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og. Det vil vere rimeleg om …