Ferdigheter og arbeidsmåter

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem.

IV. Arbeidsplan.

Elever som har særlige vansker med å opptre foran klassen, kan føre fram sine muntlige særoppgaver på annen måte — for eksempel i form av en samtale med læreren, som svar på spørsmål fra medelevene o.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Dersom en lar elevene få framføre sine svar for klassen, vil det kunne bidra til å smelte elevene sammen og gjøre dem kjent med hverandre.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Enkeltelever eller grupper gir referat av ungdomsmøter, ungdomsprogram i radio, idrettskonkurranser, viktige hendinger i byens (bygdas) eller landets liv.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene vennes til å fortelle for klassen om ting de har vært med på, sett, hørt, lest eller lagd.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til klassesett av bøker i «Alle …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av Bondestudentar, Haugtussa. Tvedt: Madli und Apalen. Duun: Odin. Moren: Storskogen. Vesaas: Det store spelet. Læreren bør også ha adgang til …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Gruppearbeid.

… Arne, En Fallitt, Fiskerjenten, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt, En Folkefiende, Et Dukkehjem, Lic: Gå På, Familien på Gilje, Livsslaven. Kielland: Skipper Worse, Garman og Worse, Gift. Heiberg: Tante Ulrikke, Hamsun: Markens Grøde. Rølvåg: I De Dager. Bojer: Den siste Viking. Undset: Kristin Lavransdatter. Gabriel Scott: Fant. Christiansen: To levende og en død. Vinje: Utdrag av Ferdaminne. Garborg: Utdrag av …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Hver bok skal inneholde det nødvendige stoff for 7., 8. og 9. skoleår.

e. En lese- og lærebok med geologisk stoff som f. eks. Olaf Holtedahl: «Fra naturens store verksted» eller liknende.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere med klassetrinn og emnets art.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En må ved årets slutt ha gjennomarbeidd en godkjent lærebok.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

158 til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

Prøven skal dessuten måle elevenes ferdighet i å dra nytte av oppslagsbøker, statistiske tabeller og grafiske framstillinger.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal i tillegg til de skriftlige arbeider som er nevnt, samle stoff til individuell arbeidsbok om et bestemt yrke.

To ganger i løpet av året skal en prøve elevenes oversikt over og forståelse av sentrale emner innenfor det felt de har valgt å arbeide

X. Prøver og kunnskapskontroll.

I 7. og 8. skoleår legger elevene fram arbeidsbok til gjennomsyn (ca. 4 ganger pr. år).

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I løpet av det siste året bør elevene 5 —6 ganger få skrive noen lengre oppgaver i 3 —4 skoletimer, eller de får et oppgavesett med to ulike slag oppgaver som skal besvares på en skoledag.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter hvert tar klassen fatt på å skrive stiler under lærerens rettleiing.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En bør skrive 6 —B korte oppgaver på skolen, og 5 —6 lengre oppgaver hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

d) Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige. Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff. En må være omhyggelig når en hjelper de svakere elevene med å velge oppgåver. Emnet i seg seiv spiller mindre rolle, det viktigste er å finne fram til verdifulle arbeidsoppgåver som …

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Utvalget av stoff må være så allsidig at det kan kaste tilstrekkelig lys over ulike sider av livet, og det må gis en slik form at det passer for barn i ungdomsalderen.

IV. Plan 1.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

IV. Plan 1.

— Den klassiske litteraturen og diktningen ellers kan få stor eller liten plass alt etter som elevenes interesser og evner tilsier det; det er satt opp et minstekrav under IV, 3.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

I. Mål

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som understøtter undervisningen i orienteringsfagene.

En bruker enten lærebok som for opplegg 1 eller En velger emner med tanke på å koordinere med historie etter opplegg 2.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Når det gjelder lesning, må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning. Det gjelder å trene opp evnen til å lese forholdsvis sikkert og raskt, evnen til å oppfatte vesentlige momenter i en tekst, og evnen til å trekke ut verdifulle opplysninger og synspunkter.

a) Stillelesing med kontrollspørsmål blir en viktig metode både fordi den i seg selv gir gode muligheter for differensiering innenfor klassen, og fordi den kan

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og å gi immunitet mot usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskrifter og tendensiøse referater osv.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger. Det kan være samtale om en lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter et fastlagt skjema som er satt opp av læreren og klassen i fellesskap, skal hver elev samle opplysninger om et bestemt yrke.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

81 G VII Særoppgaver. Hver enkelt elev skal dette året ha en særoppgave innenfor området litteratur. Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verker som passer, og greier ut for klassen om innhold og personer. En kan også velge frilesningshefter om yrker og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen. — Dramatisering. Opplesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppen skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling e. likn.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Et nytt innslag kan også være at gruppen legger fram resultatene av sitt arbeid i en rundebordskonferanse med den øvrige klassen som publikum.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

Lesningen skal først og fremst tjene opplæringen i morsmålet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.