Ferdigheter og arbeidsmåter

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i hovuddrag av sosialøkonomien, og vere høveleg for ei arbeidsskoleundervisning på gymnassteget.

I den sammenhengen kommer ekskursjoner på tale, til f. eks. faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt liv, og intervju med mennesker om spørsmål og hendinger som kan sees i historisk sammenheng.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, t.

Arbeidsplan.

I alt ordskifte om samfunnsspørsmål spelar statistikk, tabellar, diagram o. l. ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, t. d. på grunnlag av Norsk statistisk årbok og andre statistiske publikasjonar.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

NORSK › Klasse I

Det leste bør i alminnelighet ikke gjengis som «lekse», men utdypes og utvides ved samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene nærmere.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

Arbeidsplan.

Det må vere ei hovudsak for læraren å finne fram til oppgåver og arbeidsformer, individuelt arbeid og gruppearbeid, som høver for alderssteg og føresetnader til kvar einskild elev og kan hjelpe til å konkretisere stoffet og gjere omgrepa klåre.

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

Arbeidsplan.

I klasse III les ein fyrst resten av verdshistoria — tidbolken frå om lag 1870 til våre dagar — etter ei av dei lærebøkene som har vori nytta i klasse I og II.

For å løse slike små oppgaver trengs vanligvis bare lærebok, karter, billedstoff o. l.

I 4. kl. leses først utvalte kapitler av Weierholt: Lærebok i gresk, formlæren etter Weierholt: Gresk grammatikk og ca. 50 sider Xenophon: Anabasis, enten 1. og 2., eller 2. og 3. bok.

Arbeidsplan.

Når det gjeld ålmenne rettleiingar, viser ein til planen for 5-årsgymnaset. Klasse I (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1815 (grunnboka). Klasse II (2 veketimar). Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka. Av samfunnslæra bør ein lese bolkar som høver saman med Noregs-soga. Klasse III (4 veketimar.) Ein les anten dei 7 obligatoriske epokane på same …

I samfunnslære brukes en godkjent lærebok på omkring 75 sider, noenlunde likt fordelt på 1) statsforfatningen, 2) stats- og kommuneforvaltningen og 3) samfunnsøkonomien.

Mål, lærebøker og pensum som i den 3-årige realskolen.

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

Arbeidsplan.

Ein les så i læreboka i nordisk historie tidbolken fram til 1537 eller til 1660.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.

Pensum.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan gje oppgåver om Noregs Storting, t. d. finne korleis ei norsk lov blir til, og ta for seg statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, som gjev høve til mange serarbeid.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

Det kan være gruppearbeid eller enkeltarbeider lagt fram som kort foredrag, skriftlig arbeid osv.

Arbeidsplan.

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.

NORSK › Klasse I

Det bør legges vekt på at gjennomgåingen av stoffet varieres etter stoffets art, og at en ikke rutinemessig stadig følger samme metode.

Rein ålment kan ein seia at det vert ei viktig oppgåve for norsklæraren å rettleia elevane i rett målbruk og logisk disponering av stoffet, læra

NORSK

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

Arbeidsplan.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

Arbeidsplan.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som er vanskelegare (Wergeland-Welhaventida) til 4. eller 5. klassen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til «still lesing». Det stoffet som er dramatisk

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykje av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar om det opplesne stykket. Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

Rein ålment kan ein seia at det vert ei viktig oppgåve for norsklæraren å rettleia elevane i rett målbruk og logisk disponering av stoffet, læra

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; dessutan emne frå økonomi og politikk.

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar),

Det kan være spørsmålskonkurranser, skriftlige eller muntlige, vanlig leksegjenfortelling, eller dramatisering av historiske emner, med tanke på å klargjøre og kontrollere stoffet og utvikle elevenes språklige evne.