Fagstoff

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Kring ein fjerdepart av arbeidsstoffet må vere på sidemålet.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

Av omsyn til den språklege sjølvkjensla til elevane bør ein også ta sikte på å lære dei respekt for eigen og andre dialektar.

A. KJERNESTOFF

Dersom begge dei valde diktverka er på hovudmålet, må ein halvpart av lyrikken det novellistiske stoffet og sakprosaen vere på sidemålet.

5. VURDERING

I sidemålet må oppgåvene vere noko enklare enn i hovudmålet.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

4. Verdens ressurssituasjon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang på vann Tørkekatastrofer. Befolkning …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Dersom ein planlegg å velje tilvalsstoff om miljøpolitikk i VKII (emne 11), kan det førebuast i kriminalitetsemnet i VKI ved at ein legg noko større vekt på miljøkriminalitet enn det som krevst i emnelista.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

- Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane. Eksempelvis kan både korrupsjon og legal lobby verksemd høre med her.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur heimstaddikting visedikting.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing

C. Arbeidsteknikk

Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19.

A. KJERNESTOFF

- to heile diktverk. Eit av desse kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays)

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint an ten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller in dividuell tilvalslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk.) (Dei kortare tekstane kan ein velje frå det 20.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Eiendoms- og maktforhold - Ansattes medinnflytelse

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Perspektiv og stoffvalg bør konkret søke å illustrere og/eller problematisere hvordan og om rettssikkerheten til den enkelte ivaretas.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Ho er til ein viss grad behandla under emne 6 (kriminalitet) i VKI («oppbygging av reaksjonssystemet») og i samfunnslære i grunnkurset.

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

89 Behandling eller straff? Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte 7. Kommunikasjon, massemedier og opinion Privat og offentlig kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen: seleksjon hos avsender og mottaker. Feed-back. Endring og forsterkning av holdninger. To-stegs-hypotesen Nyhets formidling, propaganda, reklame Kontroll over massemedier, objektivitet Propaganda og påvirkning som politisk virkemiddel

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med ei kort innføring i norrønt mål og norske dialektar og litt om sambandet mellom gammalnorsk/urnordisk og samisk, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til spraket

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

2. MÅL

Mange stader i landet vil det vere stort samsvar mellom elevane sitt dialektgrunnlag og sidemålet.

2. MÅL

… og skriftleg få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten haldning til språket få innblikk i språksituasjonen her til lands og i andre fleirspråklege samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull …

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK

178 Stiltyper: høyprosa, normalprosa, lavprosa; personlig/upersonlig språkbruk; subjektiv/objektiv språkbruk; abstrakt/konkret stil Øving i språk- og stilanalyse Prinsipper i oppbygging av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spennings ku rve/høydepunkt Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

… andre samfunn og kulturer. 3.2.2 Emneliste og leseplan for historie Fordeling av historietimene I annet år (Alternativ B) leses historie i 3 uketimer fram til ca. 1850. Nordens historie leses i sammenheng. I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternative r. Se nedenfor. I tredje år (Alternativ B) brukes vel 3 uketimer på tida etter ca. 1850 i Norges historie …

Utviklingshjelp bør drøftes ved å se på resultatene for befolkningen i prosjektområdene, både sosialt og kulturelt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

For å forstå hva som både på kort og på lang sikt truer fred og sikkerhet, er det nødvendig å peke på grunnleggende trekk ved det «ustyrte» verdenssamfunnet.

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

9. Internasjonal politikk A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suvereni-tet og overnasjonale organer Suverenitet og internasjonal økonomi Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kan det være nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

… hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og u-land står sentralt, må det også komme tydeleg …

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.15. Åtferd i internasjonal politikk (K)

Aktørar i det internasjonale politiske systemet, og deira kapasitet og verkemiddel: statar, internasjonale organisasjonar, fleirnasjonale selskap, medium, internasjonal opinion Ideologi, moral og utanrikspolitikk Forholdet mellom stormakter og småstatar Kommentar: Emnet tek for seg dei viktigaste aktørane i internasjonal politikk.

C. Norsk utenrikspolitikk

- Norsk sikkerhetspolitikk ,

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF:

2. MÅL

… samfunn i Norden få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og få større interesse for verdifull lesnad skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.3. Den andre norske målforma

I samsvar med norsk lov er bokmål og nynorsk likeverdige målformer og skal vere jamstelte skriftspråk i alle organ for stat, fylkeskommune og kommune.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

C. Arbeidsteknikk

Innføring i og kjennskap til viktige deler av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl. a. med noe av utgangspunktet for dialektutviklinger i norsk.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Bedriftenes samfunnsansvar Arbeidslivets organisasjoner. Hoved- og tariffavtale

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Den andre delen av emnet skal på bakgrunn av den meir generelle innføringa gi konkret kunnskap om norsk arbeidsliv.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Tolking av litterær tekst

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Elevane bor få lese enkel, nyare skjønnlitteratur, og begge målformene bør vere representerte.

Samfunnsfag › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I verdenshistorien kan en velge mellom tre alternativer. Se nedenfor.