Fagstoff

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… om våren. Liljeblomar, hestehov, blå- og kvitsymre, løvetann, konvall kumrar (raklar), blomar på gran og fure, potetplanten. Til brydding og gror: Korn, erter, bønner (i glas eller blomsterpotter). Våronn og våronnreiskap. Jord (jordsmon): Mold, sand, leire. Meitemakk Festdagar. Flagget. 3. skuleåret. Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring. Sumar og haust. Kulturplantar. Slåttonna. Slåttonnreiskap. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men ved siden av jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv bergverk, handel, arbeid ved sagbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei budde før, og korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, .høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blåbær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… nå. Dengang — uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikking og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829). 7. Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper. Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Våronn og våronn reiskap: Jord (jordsmon); Mold, sand, leire. Meitemakk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thrane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i industrien kjem fyrst for alvor etter Marcus Thranes tid. …

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking.

V. Soge › III. Rettleiing.

Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen — Karl Johan — som vil

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

Vis òg kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og frå Nord-Amerika til Sør-Europa.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… desse småkongerika. Vinn over småkongane i Havsfjord (872). For alderen skuld kunne Karl den store vori oldefar til Harald. c. I Noreg hadde mange vori på viking ferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason …

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

f. Ufreden med England 1807 — It og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før og dei var dei fleste.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger — politiske sammenslutninger. Karl Marx og sosialismen.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre

4. Det har levd folk i Norge lenge før bestefars og bestemors tid.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

i. Den store mannedauden 1350 ( svartedauden ).

7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par av de viktigste (øksa, hakka, den eldste plogen). Litt om den gamle gudelære.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Skuronn: Innhøsting. Korn. Poteter. Grønnsaker. Frukt. Tresking. Mølle. Mel, brød, baking.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ymse slag. Lette julegåver av kartong, ty, papir o. m. Vinteren: Is, snø — snømann. Dyra: Katten, musa, hunden, hanen, høna, reir, egg, kjukling, sporven. Levevis og sermerkte drag. Røkt. Arbeidsøving: Forma, klippa, teikna dyr. Våren: Sol, snøsmelting, bekker og flaum. Brydding og gror. Der ein har høve til det, ville det vera bra om ein kunne ha ymse slag …

I denne klassa og set ein laukar i blomsterpotter for driving i vindaugo seinare.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Blinking, hogging, køyring, merking og fløy- ting.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… frukter. Om dette nevnes bare det som er aller nødvendigst av omsyn til forståelsen av forplantningen. Nøyere opplysninger gir en først på seinere trin. Åker og eng: Korn. Poteter. Gras. Pløying. Harving. Såing. Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller. Arbeidsøvinger: Tegne ymse slag redskaper. Legge merke til korn og erter i de …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

I klasseromet bør det vera blomar som borna bytest cm å stella.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Minne frå gamal tid Litt om livet på heimstaden i gamal tid. Hus, klede, reiskap, verksemd, samferdslegreier.

V. Soge › III. Rettleiing.

Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Noreg, ikkje noko universitet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest over havet for å finne ny jord — Vesterhavsøyene. Island. Håkon den gode, Olav Tryggvesson (kort).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form entall ved hjelp av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, ubestemt pronomen (B: all og noen — N: all og

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

9. Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på.

V. Soge › 11. Minstekrav.

5. Maskinar og fabrikkar (7. skuleåret). Det fulle omskiftet i industrien ei omkalfatring av produksjonsteknikk og handelsliv, frå handverkshøveleg smådrift til stordrift i fabrikkar, frå menneske og dyrekraft til mekanisk drivkraft.

Y. Historie. › g. Mål.

Likeså bør barna få kjennskap til de viktigste hendinger og personer i noen av de avsnitt av verdenshistoria som har satt de største merker etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

. Dei store oppdagingar og oppfinningar (ikring 1500):

Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll:

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

98 17. Verdenskrigen 1914—18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.