Fagstoff

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f, Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klosterne.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk. f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. g. Kiel-freden og Riks for samling en på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort). 7. Norge omkr. 800 —1500. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. b. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

Ein fylgjer ei serskild sak frå bondeklage til kongeleg avgjerd.

V. Soge. › I. Mål.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

Venstrepartiet blir til.

Thraniter-bevegelsen, de første arbeiderforeninger.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

93 bispen borte. Kongen herre over kirken etter kamp. Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 Olav Engobrektsson. Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge. d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for …

V. Soge. › I. Mål.

Dei som mest trong norske varer, og difor kom etter dei, var nederlendingane og så etter kvart engelskmenn.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70 —80).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4. Grammatikk. Ved slutten av 7. klasse skal elevene kjenne (75 —80): a. ordklassene med bøyingsformene. Av verbets tider; aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum b. setningsdelene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsledd. Sideordnede setninger, hovedsetninger og bisetninger.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein skal ikkje bruka andre norske namn enn dei som står her.

Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

74 2. skuleåret Heimstaden. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet. Dei emna som høver og fangar interessa, vert tekne med. Barnet skal no få grundigare kjennskap til ded emna ein vel. Det skal gjennom åtgåing læra å fylgja livet på staden. Arbeidsøving som i 1. skuleåret. Ein vel det materialet som høver best til å laga dei ting av som …

kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

Folkemengden øker voldsomt, tilgangen på arbeidskraft også, bl. a. fordi jordbruket blir lagt om — småbøndene drevet fra jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid — organisasjon.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen — kravet om kolonier blir sterkere.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord- Amerika til Sør-Europa. England før i utkant, så i sentrum, seinere igjen til en viss grad i utkant.

James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

2. Det blir reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeids- tida for næmingar: Framlegg blir gjort til Stortinget sendt riksstyret til utgreiing

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

48 B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Borna skal få kjennskap til det viktigaste av arbeidslivet på heimstaden.

V. Soge. › I. Mål.

Folketalet aukar veldig, tilgangen på arbeidskraft og, mel. a. av di jordbruket vert lagt om — småbøndene drivne frå jorda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk).

Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Utviklinga av maskinane og industrien har 6g ført med seg mange føremoner: Arbeid som før hadde vori eit mest umenneskeleg slit, vart lettare. Eit meir intimt samspel mellom dei ymse levevegane vart naudsynleg og førde til gjensidig stønad og samarbeid o. m.

V. Historie. › II. Minstekrav.

… midten av det 18. århundre krever økt produksjon. Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England. James Watt forbedret dampmaskinen, og bruken av den skapte om hele industrien. Det ble bruk for mye kull. Jern til bygging av maskiner viktigere enn før. Robert Fulton bygde den første dampbåt. George Stephenson det første brukbare lokomotiv (1829). Hele samferdselen ble omskapt. 78

V. Historie. › I. Mål.

4. En skal hjelpe elevene til å forstå betydningen av samarbeid og fred mellom folkene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene.

Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det kan være stoff som kaster lys over andre emner og avsnitt enn dem som hører til minstekravene — eller annet stoff.

Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med kortere fortellinger eller eventyr.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Eks.: Vestgoternes vandringer. Frankerriket var et av de nye rikene. …

Tysklands samling (1871):

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Historiske minner: Fortellinger. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tysk lands samling (187 1): Ein tek helst med dette; Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige — utløpet av Gotaelv.

De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen (1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere — embetsmenn.

Mange emne må ein arbeida med gjennom lengre tid, såleis vind, ver og temperatur, sola og måneskifta, lengda på dagane til dei ymse årstidene, tida

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

91 Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.