Fagstoff

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før og de var de fleste.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og …

Landet tunt folkesett og fattig etter mannedauden.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær bøndenes og stormennenes klær —, våpen de …

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra blir Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde).

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på.

Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha makten, ikke regjeringen, der det mest er embetsmenn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland).

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Spøk og alvor fra barns og de voksnes liv vil gjøre sinnet rikere barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever i folket, osv.

Når ein vel litteratur, må ein koma i hug at smaken og lesetrongen til borna gjennomgår steg som er nokolunde dei same for flest alle

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Leseverket bør dessutan innehalda: a. emne frå soga som fyrst og fremst skal syna korleis det gjennom arbeid er skapt levevilkår her hjå oss, b.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

… Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse). Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst. Jaktmåten. Husene de bodde i, klær — bøndenes og stormennenes …

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene — Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I den første delen av dette tidsavsnittet kom utlendinger med sine egne skip og hentet de varene de kjøpte. De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Karl Johan og nordmennene: Norge hadde lidd mye under krigstida 1807 —1814. Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten. Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn.

og vinne selvstyre i bygda.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjoner.

jamsides med jordbruket tok dei til å driva med tømmer og med å brenna og køyra trekol for bergverka. Dei selde av det dei produserte

Samspillet mellom de ymse næringer ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

IV. Heimstadlære › IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle regler for trafikk.

IV. Heimstadlære. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

På klasseturane må ein læra borna å verna om naturen og fara varleg fram.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og—å). Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall. Den ubestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og—å). Sideordning av substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. l Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

5. Grammatikk: Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen — N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Å skrive alle substantiver i et lite stykke i alle bøyingsformer.

111. Norsk. › I. Mål.

15., 6. og 7. skuleåret skal elevane leer a å bruke dei namn som er oppførde her og som ikkje står i parentes.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

74 Himmellegemene. Vær og værlag: lakttakinger over himmellegemene: Sola, månen, stjernene. Himmelegnene. Skyggen, dens lengde og retning. Enkle iakttakinger over vannets kretsløp. Skyer. Regn. Snø. Hagl. En regnværsdag: Regnet på ruta. Vannet på gardsplassen, i gata. Bekk, dam, innsjø. En dag det snør: Snø i skåler inne. Fordunsting. Et enkelt forsøk med ferskt og salt vann (spritlampe og prøverør): Koking. …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å skille seg ut. Norge greier det ikke. Landet tynt befolket og fattig etter svartedauen. Hanseatene har fått tak i utførselen over byene. Dansker får stillingene som kongens tjenere —• embetsmenn.

V. Soge › III. Rettleiing.

96 is 16 17 Dei demokratiske landa og diktaturstatane etter krigen. Noreg i etterkrigstida: Slutt på den sterke voksteren i industrien. Slutt på utvandringa. Den sterke voksteren til dei økonomiske samskipnadene. Den politiske arbeidarrørsla veks og får meir å seia i samfunnstilhøva. Demokratiet i Norderlanda. Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, do mstolar. — Vis …

V. Soge. › I. Mål.

I siste skuleåret må elevane få kjennskap til grunndraga i samfunnsskipnaden vår.

En følger en bestemt sak fra bondeklage til kongelig avgjerd.

Y. Historie. › g. Mål.

I siste skoleår må elevene få kjennskap til grunndragene i vår samfunnsordning.

I. Mål.

B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, —N: e—æ, o—å, u—o.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken i samferdsel, i krig gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… VII og Sigurd Jorsalfar kjente. Kolumbus' og Vasco da Garnas reiser. Hvorfor europeerne nå kunne våge seg ut på verdenshavene: Bedre seilskuter og sjømannskap — kompass. Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder. De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større …

v. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

I disse klasser skal barna bl. a. — helst også ved selvsyn — ha lært litt om historiske steder og minnesmerker m. v. — om det finnes slike i den nærmeste omegn.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip seiv og utførte varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Drivkraft i den tida og no i industrien. Ting som då for det meste var handverksarbeid, og no blir laga i fabrikkane. Handskomakaren og skofabrikken. Bakeri frå den tida og nymotens brødfabrikk. Arbeidstida i dei dagar og i dag.

I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6.