Fagstoff

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit ein flokk born i klassa, som ikkje heilt skjønar ord som kan vera heller vanlege.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk. Ueland. Henrik Wergeland (død 1845). Brennevinsdrikkinga og striden mot den. Niels Henrik Abel (død 1829), 4. Nye næringsvegar og samfunnsklasser: Frå 1840-åra vert Noreg etter kvart dregi inn i det nye næringslivet som den industrielle revolusjonen skaper. Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Ny fiskerikdom: silda i Viken og ved vestkysten Jern-, koppe r- og sølvverk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

e. Norske klager mot Danmark: Kornmonopolet, ingen bank i Norge, ikke noe universitet. Det norske selskap i København. Nordmennene begynner å kjenne seg som eget folk.

Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer. De bodde i huler eller i steingammer. Jordfunn (f. eks. Viste-funnet). De hadde redskaper (øks, kniv osv.) av stein (flint), horn, bein eller tre. Tida kaller en steinalderen. Den er flere tusen år lang. De levde av jakt og …

Kalmarunionen (1397) — skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark — Norge og Sverige i 16. og 17. årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

4. Noreg ikring 1500—1660. a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn. Ny reiskap i bruk: i fisket torskeliner, i skogsdrift vass-saga. Ny fiskerikdom: Silda i Vika og ved veststranda. Jarn-, kopar- og sylvverk. Enno er det utlendingar som kjem og hentar dei …

Unionsstriden med Sverike fram til 1905: Nordmennene ville ha større sjølvstende enn svenskane ville gå med på. Konsulatsaka

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

87 e. Sigurd Jorsalfar (død 1130) og Øystein: Sigurd og norske stormenn med ham drog på korstog. Øysteins arbeid heime. (Øystein en av de første konger i Norge som kunne lese og skrive. Olav Kyrre var kanskje den første.) f.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier. George Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vikingferder: Vikingskipa. Leidang. Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island. Håkon den gode. Olav Tryggvason (stutt). Over hundre års strid før heile Noreg vart samla att av d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøvde å kristna nordmennene. Olav kom i strid med …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

79 Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg seiv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider naturvitenskap.

Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane. Island.

a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum. b. setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement,

adjektiv (egenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, art/kkel, bisetning, egennavn, eiendomspronomen, felleskjønn, futurum (framtid), gradbøying, grunntall, hankjønn, hovedsetning, hunkjønn, imperfektum (fortid), imperativ, inf/nitiv, interjeksjon (utropsord), intetkjønn, komplement,

Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye og mindre riker.

V. Historie. › II. Minstekrav.

4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

6. Muhammed (omkr. 600) og arabernes landvinninger — korstogene (kort).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Perikles — og Athen på hans tid — i samband med det en ganske enkel framstilling av bystaten.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K.

Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under de europeiske stormaktene.

V. Soge. › I. Mål.

Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitskap.

Betre vegar, dampskip langsmed kysten, etter kvart jarnvegar som opnar bygdene — Fr. Stang — overgang frå sjølvberging til pengehushald og handelsjordbruk i bygdene.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger. (Kartriss over Afrika 1880 og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten …

Stoffet bør ikke være vanskeligere enn at elevene kan svare på ca. 75 pst. av kontrollspørsmål en gir (i de vanskeligere deler av stoffet).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

6. Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort): Både en strid mellom katolikker og protestanter, og mellom keiseren av det tysk-romerske rike og enkeltfyrstene, mellom keiseren og kongen av Frankrike. Tyskland sterkere splittet, utarmet.

Den nye teknikken — i samferdsel, i krig — gjør det mulig å legge den nye verden som var oppdaget i det 16. årh., under

Tida fra omkr. 1450 til 1814.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hanseatane har fått tak i utførsla over byane.