Fagstoff

MÅL.

7. Handel. Sjøfart. Noen handelsvarer, fra Norge og fra andre land.

MÅL.

Her også litt om jordarbeid og planteliv som i 1. eks.

Borni lyt ogso få høyra um livet og livskåri åt folket i dei ymse tidbolkane, folket i arbeid og slit, i krig og fred, i✓

Barnet skal gjenom åtgåingi si læra å fylgja livet i naturi og leggja merke til det arbeidet menneski hev med å gjera seg naturi nyttig.✓

MÅL.

4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

5. Om vinteren. Åker og eng. Dyreliv: Husdyr; husdyrstell. Fugler. Insekter. — Arbeid på gården. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

1. Korn, forskjellige gras-slag. Poteter. Grønnsaker. Trær. Busker. Rot, stilk (stamme), blad, blomst, frukt. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Korn og erter i blomsterpotter; poteter og grønnsaker i jordstykke. Forskjellig slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. Våronn. Redskaper. Arbeid på jorden.

MÅL.

3. Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v.

MÅL.

1. Trær. Gran, furu, bjerk o. a. Rot, stamme, bark, kvister, blad, blomster, frukt, frø. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Erter, bønner, korn i blomsterpotter, frø i jordstykke. . . . Forskjellige slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. „ . Skogbunnen: Mose, lyng o. s. v.; lauvfall. Blomst. Bær. Sopp. Bekk, opkomme, dam, tjern.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Undervisningi i soge skal taka sikte på å gjeva borni eit rett og nokolunde heilt bilete av dei historiske hendingane og av den historiske framvokstren.✓

Frå heimssoga tek ein med hendingar som hev havt serleg verd for framvokstren i vårt land; ein bør alltid leggja dei fram for elevane slik

MÅL

Kjennskap til dei viktigaste personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag!

NORSK › MÅL.

Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr.✓

NORSK › MÅL.

2, å lesa landsmålet og det vanlege bokmålet med dugleik og skyn og å eigna til seg sjølvstendig kunnskap gjenom bøker.

NORSK,

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK,

… å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

NORSK, › rettledning.

… merke sig hvem som har skrevet de beste stykkene i leseboken, og de bør få kjennskap til hvad for større dikterverk stykkene i tilfelle hører til. Lesebokstykkene bør i så fall bli supplert på den måten at lærer eller elever leser op somme deler som ikke står i leseboken, av vedkommende dikterverk, når dette kan la sig gjøre. Det sier …

NORSK,

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

NORSK,

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

HISTORIE › MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

MÅL.

Barnet skal gjennem iakttagelsen lære å følge livet i naturen og legge merke til det arbeid menneskene har med å gjøre naturen nyttig for sig.

MÅL.

1. Skolebygningen. Grunnmur. Bygning. Byggemateriale og byggearbeid. Gårdsplassen med skolehus og hage.

MÅL.

3. Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v.

MÅL.

Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet.

HISTORIE › MÅL

Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen.

MÅL.

Undervisningsstoffet er forskjellig for de forskjellige bygder og landsdeler, efter naturen og arbeidslivet på stedet.

MÅL.

4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

5. Om vinteren. Åker og eng. Dyreliv: Husdyr; husdyrstell. Fugler. Insekter. — Arbeid på gården. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL.

1. Korn, forskjellige gras-slag. Poteter. Grønnsaker. Trær. Busker. Rot, stilk (stamme), blad, blomst, frukt. Næring, spiring, vekst. Til spiring: Korn og erter i blomsterpotter; poteter og grønnsaker i jordstykke. Forskjellig slags jordsmonn: Mold, sand, leire o. s. v.; stein. Våronn. Redskaper. Arbeid på jorden.

Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom …

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

NORSK,

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

MÅL

Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

— Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev).

MÅL

… Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. skuleåret.

Bygd og by. Tilhøve som er sermerkte for bygd og by. Varor, kjøp og sal. Einskilde handverk. Fabrikkar.

HISTORIE › MÅL

O o 4 5 6 Av verdenshistorien tar en med hendinger som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges frem for elevene slik at sammenhengen mellem hendingene ute i verden og hendingene her i landet kommer tydelig og klart frem.

MÅL

… Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. skuleåret.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

HISTORIE › MÅL

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie, må læreboken i Norges historie ha med det verdenshistoriske stoff som trengs.

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).