Fagstoff

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstsjangrer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler. Grunnlegge kontrast, sammenlikning. Variasjon av innlederord og mønster i setningen. Utlining. Større språklige sammenhenger: Se …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Jernalder. Norge kristnes. Storhetstid. Reformasjonstid. Enevelde. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: …

VERDA UTANFOR EUROPA

… konfliktar. Minoritetar og rasisme. Innvandrarar. Regionar: Eit representativt utval av land i Søraust-Asia, Afrika og Latin- Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Frå gammal kultur til utviklingsland. Koloniar og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjonar. Naturgrunnlag og levekår. Ressursar og ressursfordeling. Økologiske endringar. Helse og ernæring. Befolkning og busetjing. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturar og overføringar.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktel- ser det medfører for den enkelte.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Arbeidet med emnet skal gi alle elever kunnskaper om den samiske befolkning, og medvirke til å skape realistisk forståelse av og respekt for samisk kultur.

SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Utvida kjennskap til kva som er likt og ulikt i dei to målformene.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at også kunnskap om språksystem og språkutvikling kan gjøre elevene til bedre språkbrukere.

SIDEMÅLET

Gjennom undervisningen i sidemålet skal elevene få kunnskap om den andre av de to likestilte målformene i norsk.

MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å studere med forholdet mellom språket i mediet, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

… fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 4.-6. klasse (tilpasset ungdomstrinnet). Hovedvekt på voksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekster fra trivialkulturen og populærkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audio-visuelle medietekster. Bred genre- variasjon (se saklig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster - tid og tendenser, mest mulig knyttet til den allmenne historieundervisningen. …

LITTERATUR

Med utgangspunkt i dikthefter, hørespill og leksikotekster arbeider elevene først med enkle fortellinger.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, gamle og folkelitterære diktleker, ordtak). Sanger. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utdrag fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se saklig bruk av språket). Elevtekster. …

LITTERATUR

… skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter. Elevene bør også lese nordisk litteratur (dansk og svensk etter hvert i original språkdrakt) og oversatt litteratur fra andre land og kulturer. Samisk litteratur skal være representert. En selvfølgelig del av arbeidet med litteratur er å gi elevene innsikt i morsmålet og sosialt viktige sider ved vår egen kultur og verden.

LITTERATUR

Arbeid med ulike sjangrar: Elevane må få kjennskap til og røynsle med ulike skjønnlitterære sjangrar ved at dei les eller høyrer dikt, viser, forteljingar, eventyr, romanar, noveller og skodespel, segner, gåter, ordtak, rim, regler osv.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Mer moderne teksttyper - ungdomsromaner, poptekster, tegne- tekster, seinmagasin/ukeblad, reklame.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde. Nokre kriterium å vurdere tekstar etter. Låne- og lesevanar. Tekstkunnskap (sjå språklære).

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.

LITTERATUR

Nyere og eldre barne- og ungdomslitteratur hører til her.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

SPRÅKLÆRE

– utvikle respekt og toleranse for talemålet til andre

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

SIDEMÅLET

Samtidig kan de få oppøvd sin forståelse for sin egen dialekt.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SPRÅKLÆRE

Dette kan gjøres ved å sammenligne egen dialekt med en begrenset men allsidig målprøvesamling.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

En må informere om hva Norge kan gjøre for å bidra til avspenning.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Elevene må få kjennskap til verdens­erklæringen om menneskerettighetene og til organisasjoner som arbeider med internasjonale spørsmål.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

SPRÅKLÆRE

De møter eldre folk med andre talemåter enn de selv, og de støter på tekster i alderdommelig språkdrakt.

SPRÅKLÆRE

En bør peke på norsk og språklige særtrekk ved endringene.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde.

LITTERATUR

Forfattere og epoker kan etter hvert settes inn i sammenhengsskjemaer som synliggjør og vi- dereutvikler forutsetninger osv. for de ulike litterære tekstene.

SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal substantivisk?) på nynorsk, setningsbygning og bøyninger i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

SPRÅKLÆRE

Dei arbeider med og får namn på formelementa (byggjeklossane) i språket: språklydar, bokstavar, ord, ordtypar, ordlaging, setningar o.a. Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er og viktig å få fram korleis utvikling i teknologi og endringar i ressursutnyttinga kan føre til endringar i ulike samfunn.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Vekselverknaden mellom ressursutnytting og levevis bør studerast innanfor same miljøtype og i ulike geografiske miljø.

LIVSFORMER OG LIVSGRUNNLAG I NATUREN › 1.-3. klasse

Naturen i nærområdet: [illegible] og opplevelser med utgangspunkt i naturen. Bli kjent med noen dyr og planter i nærområdet. Stell av dyr. Kjæledyr. Plantestell. Skolehage. Følge livsløpet til en plante. Planter og dyr i husholdet. Matlaging med råstoff fra hagen. Fortellinger og sanger om planter og dyr. Natursti. Hva planter og dyr trenger for å leve: Sprengningskraft. Fuglebrett. Akvarium.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

I samfunnsfaget skal elevene gjennomgå hovedlinjene i historie og samfunnsut- vikling fra tideldste tider.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne …

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde. Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må bringe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det fungerer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder.

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.