Læreplanatlas

Fagstoff

Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgave

Økonomi og arbeidsliv

Økonomi og arbeidsliv · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… og deres funksjon Ulike slags bygg (rekkehus, høyblokk, enebolig, skole, kirke, fabrikk, hytte, telt, gard) . Vegetasjon og dyreliv. Planter og dyr i nærheten av hjemstedet. Friluftsliv. Parker. Kjøp og salg. Forskjellige slags butikker. Betaling. Mål og vekt. Verden er så stor, så stor. Levevis, utseende, sed og skikk hos barn i f.eks. Norden, Italia, et land i Afrika. Fredsarbeid. …

Samliv, familie og samfunn

Samliv, familie og samfunn · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting …

Samliv, familie og samfunn · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Barnet i hjem og skole Skolen og skoleveien. Orden og omgangsformer. Plan for trafikksikkerhet. Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk …

Samliv, familie og samfunn · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… tas opp når de er aktuelle: sykling, refleksmerker, aking. Trafikksituasjoner. Kart over skoleveien e.l. Bondegården: Husene på garden og deres funksjoner. Skog, åker og eng. Husdyr og maskiner. Familien på garden. Fortellinger om en tenkt familie. Arbeidet på garden: Fra våronn til innhøsting. Stell av jord, gjødsling, vanning. Poteter. Kornslagene. Fra korn til brød. Redskaper og maskiner før og nå. …

Samliv, familie og samfunn · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… og gal kost. Tannhelse. Klær og behandling av dem. Vaske hender. Pusse tenner riktig. Hjem og familie: Boligen. Dens forskjellige rom. Mor, far, søsken, nærmeste slektninger. Forskjellige familietyper. Arbeidsfordeling i hjemmet. Barn andre steder: I vårt og i andre land. Andre leker. Andre skikker. Bildebøker. Sanger og fortellinger. Jul: Advent. Juleforberedelser (pynt, gaver, mat, skikker). Julesanger. Julekrybbe i sandkasse. (Jfr. …

Befolkning og migrasjon

Befolkning og migrasjon · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Verdensrommet : Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk- kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

Mennesker og naturmiljø

Mennesker og naturmiljø · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, …

Mennesker og naturmiljø · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (2. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og fjære. Tang og tare. Hummer, krabbe, blåskjell, sjøstjerne. Sjøfugl. Fisk og fisking: Sild, torsk, makrell, abbor, aure o.a. Fiskens bygning. Gyting. Fiskeredskaper. Fiskeprodukter (salting, tørking, hermetisering, dypfrysing) . Barn i andre land: Leker, hus, mat, klær. I sommerferien: Turliv. Sjøvett. Naturvett. Privat område/ felles område.

Skriftlige målformer

Skriftlige målformer · Norsk · i planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Skriftlige målformer · Norsk · i planen: Norsk m/skriftforming

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

6. Sidemålet En må ikke se dette som atskilte disipliner i undervisningen. En må ha helheten i faget for øye, og så langt det er mulig, må alt lærestoff presenteres i meningsfylt sammenheng. Det er viktig at elevene får møte språket i ulike forbindelser. Foruten utvalg av god litteratur bør en trekke inn dags- og ukepresse og reklame, og det …

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap · Samfunnsfag

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP. › 7.-9. klassetrinn

… disse opp i tilknytning til elevenes interesser. Undervisningen i samfunnskunnskap skal omfatte stoff fra følgende saksområder : Kontakt og påvirkning. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene. Den generelle del av yrkesorienteringen skal behandles i samfunnskunnskap under saksområdene …

Barns levevis i ulike land

Barns levevis i ulike land · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… til og fra skolen. Oppførsel på skolevei/med skoleskyss. Trafikkpatrulje. Helg og høytid. Advent (symboler, juleforberedelser). Jul (lage julepynt, dekorasjoner, julegaver, julekort, fest i klassen). Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. …

Industrisamfunn

Rettigheter og plikter

Rettigheter og plikter · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

Kost og klær. Bruk — Priser — Varekunnskap. Forplantningslære. Folkegrupper. Karakteristiske trekk ved de forskjellige folkegrupper og deres kulturer. (Kroppsbygning og andre ytre trekk, sed, skikk, livssyn, religion) . Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

Historisk sammenheng

Personlig økonomi og forbruk

Norge fra vikingtiden til slutten av dansketiden

Dansk og svensk lesning på originalspråk

Andre nasjoner og kulturformer i lærestoffet

Andre nasjoner og kulturformer i lærestoffet · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid.) Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, …

Valg av forfattere og verk

Grammatikkundervisning

Grammatikkundervisning · Norsk · i planen: Norsk m/skriftforming (5. klassetrinn)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) …

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

Norsk historie

Miljøvett og sikkerhet

Miljøvett og sikkerhet · Samfunnsfag · i planen: Heimstadlære (3. klassetrinn)

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… kosthold. Farlige gifter. Behovet for frisk luft, mosjon og søvn. Tannvern. Utarbeidelse av plansjer, tabeller, helseregler. Orientering om førstehjelp. Stelle riktig frokost. Smøre skolemat. Trafikkunnskap: Regler og skilt. Lokale og allmenne trafikkspørsmål. Arbeidsliv: Hjemstedets større bedrifter og viktigste næringsgreiner. Arbeidsforhold. Produksjon. …

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunnskap om samfunnsordenen · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). Aktuelt stoff.

Kolonisering og avkolonisering

Verdenshistorie

Verdenshistorie · Historie · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… reise med bil, båt, bane, fly.. Tur- og ferieutstyr. De fem verdensdeler Europa. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Historie (enkelt). Historiske personer (f.eks. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.) Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlige planter og dyr). Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. …

Velferdsutvikling

Språklig variasjon

Norsk språk

De store geografiske oppdagelsene

Internasjonale samfunnsforhold

Internasjonale samfunnsforhold · Samfunnsfag · i planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner …