d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
193 13 I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. Bærbusker. Frukttrær. Plen. Fra blomst til frukt. Frø og frøspredning. Hageredskap. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Ukedager, måned, årstider (i vårt land og andre land) . Fødselsdager. I trafikken: Trafikkregler og trafikkskilt. Kjørebane, …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.
… dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — satellitter. Månen. Jorda. Magnetisme. Sola og planetene. Melkeveien. …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet Arbeidsliv og samferdsel. Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER
… Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det finnes litterært stoff som er knyttet til historiske personer eller hendinger. Mange forfattere tar opp aktuelle samfunnsproblemer til debatt. Slikt stoff kan være utgangspunkt for interessevekkende …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
De må få møte noveller, romaner og skuespill, barne- og ungdomsbøker og bøker for voksne.
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7. klassetrinn
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn
… osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet på/ omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de yngre elevene.) Mål og fag. Hva skal jeg lære ? Arbeid og hvile (lekselesning, fritid — disponering av tiden). …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn
… radio, fjernsyn, lydband, film, telefon, telegraf, satellitt, EDB. Betyr alle framskritt et gode for vår verden ? Skole — utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett) . Universitet. Hånd verksutdanning. ( Laugsvesen. ) Ridderskoler. Barneskoler. (Omgangskoler.) Katedralskoler. Klosterskoler. Kunst. Bildende kunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personer gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. De store oppdagelser (Marco Polo 0.a.). Nye handelsveier. (Krydderveien fra …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › I OG PÅ HAVET
Havet som kommunikasjonsvei gjennom tidene. Båtens utvikling. Sjøfart i dag, handelsflåten, hyringsregler, sjømannsutdanning. Strandbyer, ferie, småbåter, Sjøveisregler, sjøvett, badevett. Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan være den aktuelle debatt om dumping av giftstoffer på havdyp. I geografi bøkene finner en stoff om de store verdenshav, med strømforhold, temperaturer og dybdeforhold, flo og fjære, og den innvirkning forholdene i havet har …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn
Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 9. klassetrinn
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn
I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
225 15 Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
… Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet Verden er så stor, så stor FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/ båt/ bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politi. Brannvesen. Feieren. Før og nå. Samtaler om «gamle dager» (historier, beretninger, eventyr, sagn, funn, antikviteter o.l.). Aktuelt stoff.
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn
a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur og miljøvern: Friluftsområder. Forurensninger. Naturvett. Vern om dyr og planter. Stell av dyr i fangenskap. Utarbeidelse av ordensregler for skolegård, parkområde, boligstrøk e.l. Kosthold og helse: Sunt og usunt kosthold. Farlige gifter. Behovet for …
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn
… inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 9. klassetrinn
207 lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklings-land. Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensinger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og sikkerhet : Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigsføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringer. Framtidsutvikling.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:
Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning.
Norsk m/skriftforming › MÅL
… i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:
… tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:
Nye emner: — å-lyd foran v og g — hvert/vært — avledede ord og høyninger (grå — grått) — stum d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbelt konsonant — ord som lett forveksles (godt/gått, for/får 0.a.) — hovedsetningen — komma mellom to hovedsetninger
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære
Arbeidet med språklæren skal knyttes så nært som mulig til arbeidet med språket.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:
… Ordlære. Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket. Sammenblanding av ord og uttrykk. Ordspråk. Sidemålet. Substantiv, verb, adjektiv og pronomen. En arbeider med hovedreglene og forsøker
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet
Det formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:
Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 12. Skrifthistorie
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn
… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk
d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn
… og omgangsformer. Plan for trafikksikkerhet. Besøk utenfor skolen (oppførsel på tog, buss, trikk, båt). Regler for klassebesøk i barnehage, aldershjem, annen skole, fabrikk, bibliotek, museum, kirke, kino, teater. Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og …
b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn
Blant kameratene : Leker. Regler. Klubber. Gjenger. Barn som er annerledes.
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
Stoffet er dessuten ordnet i emner, og det bryter i noen grad med den kronologiske inndelingen.
b. Samfunnsfag › MÅL › HISTORIE
b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE
I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.