Læreplanatlas

Fagstoff

Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Kunnskap om samfunnsordenen

Kunnskap om samfunnsordenen · Historie · i planen: Samfunnsfag (6. klasse)
Kunnskap om samfunnsordenen · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (3. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Individ og samfunn

… for korleis dei skal te seg på turen erfare kva det vil seie å ha eit ord med i laget når avgjerder skal fattast i skulekvardagen, og at reglar kan endrast arbeide med barna sine rettar, korleis dei blir utvida med alderen, høyre om at alle menneske har visse felles rettar, arbeide med konfliktar og drøfte korleis dei kan løysast

Menneskerettigheter · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Oseania setje seg inn i og diskutere dei store forskjellane mellom fattige og rike delar av verda i lys av FN-erklæringa om menneskerettane. Bli kjende med dei problema SIDE 187 SAMFUNNSFAG som forskjellane skaper, og drøfte premissane for berekraftig utvikling

Språkhistorie

Domstoler og straffesystem

Verdenskrigene

Språklig variasjon

Språklig variasjon · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Kunnskap om språk og kultur

I opplæringa skal elevane snakke om språk, kva det kan brukast til, kor ulikt det kan vere, og korleis deira eige språk har utvikla seg frå dei var små få røynsle med spelereglar for samtale i ulike samanhengar, og røyne kvifor det er viktig å lytte til kvarandre snakke om munnlege episke sjangrar og sjangrar som blir brukte i leik …

Norsk historie

Norsk historie · Historie, Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (4. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske …

Norsk historie · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse

Demokratiske institusjoner og politisk innflytelse · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Befolkning og migrasjon

Befolkning og migrasjon · Historie og Samfunnsfag · i planen: Samfunnsfag (4. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske …

Befolkning og migrasjon · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Arbeids- og næringsliv

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

Diskutere årsakene til og verknadene av byvoksteren gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til multinasjonale selskap og til det arbeidet som blir gjort av dei ulike organisasjonane i FN drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår i eit utval land frå verdsdelane Nord-Amerika, Sør-Amerika, …

Arbeids- og næringsliv · Historie · i planen: Samfunnsfag (8. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system.

Arbeids- og næringsliv · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd

Norsk samfunn

Ørken

Danmark–Norge

Mennesker og naturmiljø

Mennesker og naturmiljø · Historie · i planen: Samfunnsfag (5. klasse)

Historie

Historie · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › INNLEIING

Strukturen i faget I læreplanen for samfunnsfag er målet og hovudmomenta ordna etter dei tre disiplinane historie, geografi og samfunnskunnskap. Historie tek for seg tidsdimensjonen, drøftar ulike syn på mennesket og ulike typar samfunn til ulike tider, og tek opp drivkrefter som har påverka samfunnsutviklinga gjennom tidene. Geografi tek for seg romdimensjonen og endringar i rommet, lokalisering og utbreiing på …

Energikilde

Rettigheter og plikter

Rettigheter og plikter · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… og elevar og mellom venner. Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje …

Nasjonalhistorie

Økonomiske systemer og makt

Økonomiske systemer og makt · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Økonomi og arbeidsliv

Samisk litteratur

Industrisamfunn

Industrisamfunn · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Historisk identitet

Historisk identitet · Historie · i planen: Samfunnsfag (10. klasse)

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Folkediktning

Folkediktning · Norsk

NORSK › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Lytte og tale I opplæringa skal elevane lytte til segner, norrøne mytar som til dømes historia om Ask og Embla, legender og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar …

Demokrati og medborgerskap

Demokrati og medborgerskap · Samfunnsfag

SAMFUNNSFAG › MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Øve seg i å sjå og handtere konfliktar bli kjende med kva eit samfunn er og korleis normene i det endrar seg. Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

Historisk årsak og virkning

Klima og vegetasjon

Skole

Hvor vi har lett
1999