Skriving emne

IV. Literaturhistorie.

De opgaver man begynder med at gi elevene i 1ste klasse, bør væsentlig være av samme art som de elevene har skrevet i 4de middelklasse: skildringer, beskrivelser, friere gjengivelser av et tilegnet stof, og lignende.

I 3dje og 4de klasse vil det være passende at man skriver en stil regelmæssig hver anden uke, og at man desuten hvert halvaar skriver et par diktater eller andre lettere sprogøvelser, som oversættelse eller gjengivelse.

Man må tilstrebe en naturlig norsk sprogføring og øve elevene i alltid å velge de ord og uttrykk som er mest anskuelige og betegnende, og også i å variere disse hvor gjentagelse vil virke støtende.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Skriftlege øvingar

Når det skal vera skoleskriving i norsk på 4 timar eller meir i samanhang, lyt ein få 2 eller fleire timar frå andre fag, som må få dei att ved anna høve frå norskfaget, så langt råd er for timeplanen.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Læreren rettleier om innledning og avslutning, avsnittinndeling og overganger, om setningsbygning og ordvalg.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste ved en skriftlig framstilling.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

ARBEIDSMÅTAR

Dermed kan ein hindre at dei blir tvinga til å velje ein bestemt skriftstorleik som ikkje fell naturleg for dei.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Dei må kunne gjere greie for opplysningar og synspunkt i ein tekst og kunne lage ein sjølvstendig kommentar.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

… og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse. Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar Blankettar og formular (t.d. posttilvising, postgiro, bankgiro, sjekk) I tillegg kan elevane dersom det er ønskjeleg arbeide med skildring, forteljing, utgreiing og avisinnlegg.

OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole 65 Hovedvekten bør legges på å oppøve elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i yrkesrettede kommunikasjonssituasjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

Kapittel 1: Generell informasjon

Å lære å skrive er ein komplisert prosess der det ikkje utan vidare er éin veg frå middel til mål.

Kompetansemål › Tekst og mening

- utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster