Skriving emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordn ingen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: …

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

I 5. klasse: 2 tentamensstilar, 2 skolestilar og 3 heimestilar.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

— En gruppe lager et fyldig brev eller en forsendelse til et skip i utenriks fart.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av …

ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

ARBEIDSMÅTER

En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

LÆREMIDLER

Under selve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vannrette linjer og flere linjeavstander være til hjelp, og fra tid til annen også innleggsark med høyreskrå og loddrette linjer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Eit oppgitt tekstmateriale kan og vere grunnlag for eit fritt forma essay, eit innlegg i ordskifte eller eit kåseri.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Peti tkaseri. humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg å gje som …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Lesarbrev

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning.

Kapittel 1: Generell informasjon

Elevane skal få høve til å utvikle språk-og stilsans gjennom å skrive i ulike situasjonar og i ulike tekstformer.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Skriftlige tekster

Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Utviklingen av å kunne skrive innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet og å kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster som er relevante for faget.