Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Fagopg kan, naar vedkommende faglærer under arbeidet med dem stiller de rette krav til sprogbehandling og ordnet fremstilling, støtte norskundervisningen, men bør ikke indgaa som en del af denne.

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

IV. Gamalnorsk. › Stilskriving

Serleg når det gjeld heimestilar, må ein ikkje minst i 3. klasse, men òg i fyrste halvåret i 4. klasse gje elevane høve til å nytta friare former for stilskriving, t. d. arbeidsoppgåver av ymse slag, skriftlege diskusjonsinnlegg, referatoppgåver o. l.

IV. Arbeidsplan.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp til å finne en oppgave som han kan mestre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg - meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

I. Muntlige bruk av språket

2, En/ to frie stiler i tradisjonell forstand.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- setje tekst til eigne melodiar 2. klassesteget

ARBEIDSMÅTER

Derfor bør alltid høyre hånd velges som skrivehånd når dette faller naturlig for eleven.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Prinsipper i oppbygning av en tekst: logisk/systematisk, delemner/helhet, momenter/gruppering, syntese/antitese, spenningskurve/høydepunkt. Praktisk skriveøving i tilknytning til de ulike emnene.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

Hovudmengda av oppgåvene må ein hente frå gruppa resonnerande framstillingar, men også dei andre gruppene bør vere representerte, særleg oppgåvetypar som personleg forma essay og tolking av litterær tekst.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene med andre leselige og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, stor bokstav og tegnsetting.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Lese og skrive

Dei skal lære å skrive, erfare at dei sjølv har bruk for skriftspråket i samhandling med andre, og tileigne seg eit variert og funksjonelt skriftspråk.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- vidareutvikle evna til å vurdere sine eigne tekstar og til å gi tekstspesifikk og konstruktiv tilbakemelding.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive enkle beskrivende og fortellende tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige temaer