Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hvor vidt en lærer bør gaa i en saadan forberedende behandling af emnet, beror paa dettes beskaffenhed og klassens standpunkt.

Særlig vegt maa man under forberedelsen og gjennemgaaelsen av de skriftlige arbeider lægge paa utviklingen av elevenes sprogsans.

Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog.

II. Minstekrav. 2

(Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… tankene i sving. Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. …

LÆREMIDLER

4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet.

ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det krevst god disposisjon, korrekt ortografi og teiknsetjing.

ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing . Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar …

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Dei skriftlege oppgåvene må ta omsyn til både føresetnadene hos elevane og deira faglege og yrkestilknytte interesser.

SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de har lyst fysisk av andre

SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

SKRIFTFORMING

Utvikling mot en personlig skrift: Elevene får utvikle skriften med utgangspunkt i de normgivende alfabetene for små og store bokstavformer, og slik at skriften faller naturlig for den enkelte.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk fordypning innebærer å kunne uttrykke seg i ulike sjangere og innenfor mange tekstformer.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage sammensatte tekster og begrunne valg av uttrykksformer