Skriving emne

I Skrivetimerne vil der ialfald i Skoler med Klassedeling og i den frivillige Skoletid være Anledning til at meddele den første Øvelse i skriftlig Brug …

… norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens …

II. Minstekrav. 1

… ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Til innøving av rettskrivning og riktig språkbruk kan en også bruke (forberedt) diktat og gjenfortelling.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet …

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

2. MÅL

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

LÆREPLAN I NORSK

Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv.

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de utforsker faglig innhold, og når de uttrykker seg i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.