Skriving emne

Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, faa saa god og bekvem Plads, som Rummet tillader, og han maa passe, at Børnene …

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

I begyndelsen bringes ved samarbeide i klassen en kort gjengivelse af hovedindholdet i en bestemt form, som, ialfald paa det første trin, efterhvert kan skrives …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, …

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… Om misbruk av narkotika og dei folgjene det har. Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

… Hovudinnhaldet i den internasjonale fråsegna om menneskerettane. Fritida - eit problem? Bruk av stensilmaskin. Ovingsbutikken/ovingskontoret pa skolen. Om vareplassering i sjolvvalsbutikkar. Til punkt 3.2.2.1. i …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan forme ut skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Men elevane må og få hjelp til å utnytte teknologien når dei sjølv skal uttrykkje seg.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

LÆREPLAN I NORSK › UTDANNINGSPROGRAM

Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.

Læreplan i norsk › Skriftlig kommunikasjon

Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme.

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster