Skriving emne

III. Det mundtlige foredrag.

Skriftlige øvelser. 14 norske stiler, hvorav 3 eller 4 er ekstemporale.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

… De skriftlige øvingene må ikke på noe klassetrinn konsentreres bare om tradisjonell stilskrivning. Det er like viktig at elevene får øving i f. eks. å …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

LÆREMIDLER

… Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller …

ARBEIDSMÅTER

Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og …

ARBEIDSMÅTER

Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift.

ARBEIDSMÅTER

Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven …

C. Arbeidsteknikk .

årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men vanskegrad, omfang og krav til innhold og form blir nå økt.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Kommentarar (til tekstar og bandopptak)

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Formålet med de skriftlige øvingene må være å sette elevene i stand til å bruke språket skriftlig, dels i yrkessammenheng, dels i friere sammenhenger for …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkom- mer dem, og argumentere for egne meninger.

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sak- prosa, på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, for ulike formål og mottakere, og når de bearbeider …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster