Undervisning og arbeidsformer emne

IV. Literaturhistorie.

I mange tilfælde vil det dog være nyttig at læreren i margen omskriver til godt sprog urigtige, ubehjælpelige eller uklare sætninger og sætningsforbindelser.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Nogen selvstændig plads kan disse ting ikke faa i skolen.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

111. Rettleiing.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

3. Eidsvollsgrunnloven og punkt 3 og 4 i samfunnskunnskap.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelser.

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med tilpasningsvansker.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren i orienteringsfag og læraren i norsk kan gje oppgåver i fellesskap.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

ARBEIDSMÅTAR

Eit koordinert opplegg for samfunnsfag kan også byggje på emneundervisning.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, m.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

C. Skriftleg opplæring › 3.2.1.1. Litteraturlesing

Stoffet bor ein også knyte til andre fag i pensumplanen.

B. TILVALGSSTOFF

- andre emner av allmenn karakter etter elevenes eget valg.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

NORSK FORDYPNING › Innledning

Norsk fordypning åpner derfor for høy grad av lokal tilpassing med hensyn til innhold og utforming.

LÆREPLAN I NATURFAG

I tillegg skal elevene ha to hovedområder som skolen velger ut fra det som er faglig relevant for utdanningsprogrammet.