Undervisning og arbeidsformer emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | «Samrødone bør vera stutte og falla slik at dei tener til å forklara og utdjupna det ein hev lese, so dei og kann verka til»✓ | Norsk | s. 19 NB |
«Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller muntlig, være grunnlaget»✓ | Historie | s. 40 NB | ||
MÅL. Det segjer seg sjølv, at læraren må taka umsyn til det standpunkt borni står på, når han vel slike stykke. | Norsk | s. 20 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1925 | Normalplan for byfolkeskolen (N25) | MÅL › 7. klasse. Gjennem alle skoleårene må det læreren forteller muntlig, være grunnlaget, og læreren bør derfor alltid forberede sig godt til timene i historie, så han kan fortelle klart, livfullt og fengslende. | Historie7. klasse. | s. 36 NB |
Hjemstedslæren er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den. Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling. | Samfunnsfag | s. 28 NB | ||
MÅL. › 7. klasse › Lesning. Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet. | Norsk7. klasse | s. 18 NB | ||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering. Det skulle være naturlig at en del av gruppearbeidene samler seg om hjemstedets nærings- og arbeidsliv, og at en ved valg av lesestykker og lesehefter gjør elevene kjent med de viktigste yrkesområdene. | Norsk | s. 78 NB |
IV. Plan 1. Det vil være gunstig om læreren kan bryte med det tradisjonelle stoffvalget og den tradisjonelle metodikken, og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene, og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har. | Norsk | s. 65 NB | ||
| Alle 280 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 195 NB |
| Alle 235 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Det må utarbeides lærestoff som er tilpasset ulike kategorier av elever. » | Samfunnsfag | s. 111 (utledet) NB |
D. Utviklingslandene og de industrialiserte land For fere yrkeskombinasjoner i 2-årig grunnkurs madet være adgang til en viss stofflig differensiering. | Samfunnsfag | s. 92 (utledet) NB | ||
Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. … En understreker at ekskursjoner må være godt forberedt for å gi utbytte. I samfunnsfag er det aktuelt å bruke alle de vanlige or ga nisasjonsf ormer: a individuelt arbeid b gruppearbeid c klasseundervisning i "vanlige* klasser d storklasser. … | Samfunnsfag | s. 110 (utledet) NB | ||
| Alle 157 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet. | Samfunnsfag | s. 187 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 100 NB | ||
LÆREMIDLER Lærerens fortelling og samtale med elevene må ha bred plass i undervisningen. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 175 NB | ||
| Alle 507 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie Det globale aspekt må tilgodeses mer ved den synsvinkel en anlegger, enn ved mengden av stoff om de ikke-europeiske kulturer. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 412 NB |
| Alle 1037 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 3: Vurdering Så langt det er mulig skal minst ett prosjektarbeid være tverrfaglig. | Historie | 1996 s. 8 NB |
| Alle 45 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Muntlige tekster - samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst | NorskEtter 2. årstrinn | Kompetansemål · Etter 2. årstrinn Udir |
Kompetansemål › Muntlige tekster - bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon | NorskEtter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram | Kompetansemål · Etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram Udir | ||
Kompetansemål › Språk og kultur - gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne | NorskEtter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram | 2009 Kompetansemål · Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Udir | ||
| Alle 177 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler | NorskKompetansemål etter 2. trinn | s. 5 Udir |
| Alle 105 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 69 sitater
- M87 – samiske planer 43 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 5 sitater
- R94 – samiske planer 28 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 11 sitater
- L97 – språklige minoriteter 16 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 66 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 36 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 55 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 14 sitater
- LK20 – samiske planer 52 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK20 – voksne 7 sitater
- R76 – samiske planer 30 sitater