Undervisning og arbeidsformer emne

Saadant arbeide paa skolen eller hjemme vil vistnok for enkelte falde ganske let, men for flere kanske noksaa vanskeligt; særlig for disse sidste vil det være heldigt, at de har to bøger, en „øvelsesbog“ til det første forsøg og en „stilebog“ til renskrift.

Der maa gives saamange af eleverne som muligt leilighed til personlig deltagelse, og undervisningen maa have liv og fart, saa at samtlige følger med¹).

IV. Arbeidsplan tor klassene.

Annet stoff som er nevnt i planen, hører ikke til minstekravene. Når det gjelder valg av dette stoff, står en fritt.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Frå fyrste til siste skuleåret skal ein nytta ut leikemomentet.

Arbeidsplan.

… mengd med konkrete oppgåver. Heile kommunestyringa kan ein ta induktivt med seroppgåver. Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t. d. på grunnlag av budsjett og møte-protokollar. Alt dette kan høve som gruppearbeid.

I. Mdl.

I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Større arbeidsoppgaver kan en gruppe utføre på museer eller utstillinger, etter en bestemt plan som er godkjent av læreren.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Det bør være samarbeid med læreren i kroppsøving om bruk av kart og kompass, f. eks. i samband med orienteringsløp.

ARBEIDSMÅTAR

Også i forming vil det vere lettast å samordne stoffet og aktivitetane på barnesteget.

LÆREMIDDEL

Mange stader kan det vere nyttig å arbeide ut faste ekskursjonsprogram som kan brukast frå år til år.

ARBEIDSMÅTER

Også på disse klassetrinnene byr samordningen på store fordeler.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjekta kan gå inn i kjernestoffet eller tilvalsstoffet, og bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f.eks. arbeidslivet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ved stoffleg differensiering prøver ein å dekkje dei ulike interessene elevane kan ha ut frå fag eller yrkesbehov.

VARIANT A

2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v. Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon