Undervisning og arbeidsformer emne

1. Taleøvinger.

Samtaler om noe som barna kjenner eller som det er blitt fortalt dem om.

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det bør også være samband mellom historie og sang: I sangtimene lærer elevene sanger som høver til historiske emner, og som en synger i historietimene når det høver.

III. Rettleiing.

Den munnlege forteljinga og skildringa til læraren bar mykje å seia på alle klassesteg.

111. Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien.

VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

ARBEIDSMÅTER

Forberedende skriveundervisning Elevene er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når de begynner på skolen.

ARBEIDSMÅTER

Dette gjelder både historisk stoff og stoff som gjelder kristen tro og moral.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

ARBEIDSMÅTAR

Ein må særleg vere merksam på at det er naturleg for barn å uttrykkje seg ved mime eller ei anna form for dramatisering.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- rundebordskonferanse

LÆRESTOFF

Ofte vil praktiske aktivitetar t.d. i heimkunnskap vere verdfulle supplement og gjere undervisninga i heimstadlære meir meiningsfylt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

I stor grad vil tilvalgsstoffet kunne tjene differensieringsformål, og det forutsettes at læreren hjelper elevene å velge egnet lærestoff.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Av omsyn til den felles vurderinga er det nodvendig at elevane, så langt det er mogeleg, går igjennom eit kjernestoff.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

… på 3. årssteget. Differensieringa vil vel difor helst gå på vektlegging av emneområde og på at ein legg til grunn ulike prioriteringar i val av arbeidsstoff. Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering. Men innan kvar line vil norskfaget by elevane rike høve til differensiering etter interesse, t.d. gjennom val av litteratur emne for særoppgåver/foredrag konferansetema

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Lærestoff fra de tre fagdisiplinene må behandles slik at disiplinene støtter og utfyller hverandre og gir elevene en helhetlig forståelse av samfunnet.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåter fra andre fag settes inn i sammenhenger som er naturlige og meningsfylte for elevene.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

Kapittel 3: Vurdering

Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

INNLEIING

Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.

Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design

GENERELL DEL › Innledning

Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang ikke innsnevre den.

LIVSSYNSKUNNSKAP

Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til 5.-7. årstrinn.