Undervisning og arbeidsformer emne

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Yrkesorientering.

En bør også samtale om betydningen av et riktig yrkesvalg og om de hensyn en må ta ved et slikt valg.

V. Plan 2.

Utenom den tradisjonelle klasseundervisningen vil det bli nødvendig med gruppearbeider og individuelle arbeider som er i samsvar med elevenes evner og særinteresser.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Lærerens oppgave er først og fremst å få arbeidet i gang.

ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De som viser sviktende forutsetninger, bør en prøve å gi ekstra tilbud på de områder det gjelder å styrke, auditive og visuelle øvinger, retningsøvinger o.a. i appellerende arbeidshefter.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning.

LÆRESTOFF

Det er naudsynt å gjere eit utval av det stoffet som det er gjort framlegg om i planen.

ARBEIDSMÅTAR

Men det er og høve til det på ungdomssteget.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

Historiekurset i 3. år vil gi mulighet til å sette mange av de fenomener som er behandlet i 2. år, inn i et videre historisk perspektiv, og en får indirekte repetert en god del av samfunnskunnskapen fra en annen synsvinkel.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det må kunne engasjere elevane ved at det er nyttig, aktuelt eller ligg innanfor deira interessefelt.

5. VURDERING

… læring er ein utviklingsprosess, må ein ta omsyn til skriftlege særoppgåver, prosjektarbeid og anna som elevane har arbeidd med på eiga hand og i samarbeid med andre. Elevane kan nytte ulike arbeidsmåtar. Vurderinga av elevane sine arbeidsmåtar bør skje ut frå den vekta dei ulike arbeidsmåtane har i høve til målet for faget. Prøver må gli inn som naturlege delar …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… i faget, både sjølvstendig og i samarbeid med andre og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal kunne planleggje og gjennomføre eit større arbeid, individuelt og i samarbeid med andre kunne nytte vitskapleg arbeidsmåte i faget, syne dømmekraft, kreativitet og kritisk sans kunne planleggje og evaluere eiga læring i faget i samarbeid med lærar

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke språket gjennom flere sanser og medier Kultur, samfunn og litteratur

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Kjerneelementer › Søke kunnskap og innsikt

Kjerneelementet innebærer åpne og utforskende dialoger med mulighet til å utfolde egen tenkning og erkjennelse, møte motstand og forstå andres perspektiver.