Undervisning og arbeidsformer emne

Som regel bør gjælde at eleven paa skolens nederste trin blir bekjendt med lærestoffet først gjennem mundtlig fremstilling av læreren, som maa øve sig op til at fortælle godt og livlig.

Man benytter til støtte hvad der staar i de historiske lærebøker, og, om man finder det ønskelig, ogsaa et kort omrids.

I. Mål. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde på heimstaden og elles alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna lett skjønar det og er glade i å lesa det.

II. Minstekrav.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver. Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

I. Mål. › Innleiing.

50 lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra på dei lågare klassestega og seinare dei andre faga og.

V. Plan 2.

Det gjelder å samle seg om emner og arbeidsmåter som kan lokke fram og utvikle de evner og ferdigheter som hver enkelt elev har.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Gruppearbeid.

Slike utvekslingsarbeider kan få form av orienteringer om hjemstedets historie, geografi, næringsliv, folkeliv.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

Ordnede diskusjoner bør følge etter noe av det en leser eller etter innledninger ved elever eller lærer.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Han bør gi ideer og motiver ved hjelp av gjenstander, bilder, ord, lyd og rytme, men han bør selv tre i bakgrunnen etter hvert som elevene frigjør seg.

LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

LÆRESTOFF

178 Læreren bør derfor hvert år innlede undervisningen med et utsyn til verden utenfor Norge og Europa.

ARBEIDSMÅTER

Et stoff i heimstadlære kan ha så mye å gjøre med lyd, tone, rytme og bevegelse at arbeidet med det blir aktiv musisering.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Det har mykje å seie for motiveringa at undervisningsstoffet er tilpassa interessenivået til elevane.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

I ein del periodar av kurset vil kravet om stoffleg differensiering vege tungt: t.d. ønskjer elevar i grunnkurs kombinert med yrkesfag gjerne å få meir yrkesretta oppgåver enn elevar i studieretning for allmenne fag.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere

OG STERKT TUNGHØRTE

I faget drama og rytmikk skal elevene kunne bruke sine skapende evner i kreativ utfoldelse gjennom lek, bevegelse, dans, drama, språklige handlinger og musikalsk aktivitet.