Kilder og studieteknikk emne

11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

ei så stor rolle at elevane bør få lære å lage og bruke slikt, t.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

… Undervisni n g s m i d 1 e r. I skolens elevbibliotek må det være et rikelig utvalg av bøker til bruk for selvstudium og for gruppearbeider. Det skal være oppslagsbøker og enklere fagbøker som høver til alderstrinnet. Av audiovisuelle hjelpemidler bør hver skole ha følgende materiell: i. En grunnstamme av filmer for samfunnsfagene. 2. Et godt utvalg av …

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Et utmerket stoff skulle bygdeelever finne i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

IX. Plan for g. skoleår.

3. Skolebarna for hundre år siden (finn stoff i romaner fra den tida!).

Del 3 a › 2. MÅL

En bør bruke arbeidsstoff som gir elevene anledning til å sammenligne ulike framstillinger, eller seiv ta stilling til originalkilder.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller samtalar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilete og kart. Bruke oppslagsbøker.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Elevene skal blant annet undersøke, selv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, være kreative og uttrykke seg nyansert.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De metodene som er nevnt her, skal brukes når en arbeider med stoffet i de andre hovedemnene, og ikke som løsrevne teknikker.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatisering, utstillinger, modeller o.a.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

… skal elevane arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK

Historieforståelse og metoder

Kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer vektlegges.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram når de utformer tekster på kreative måter, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, enten det gjelder lesing av lengre tekster eller utforskende arbeid med faglige problemstillinger.