Kilder og studieteknikk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › A. Fællesundervisningen. 1ste klasse. Orienten. Agypten. Landets natur. Kilder til Ægyptens historie. Den ægyptiske skrift. Oversigt over Ægyptens historie til den persiske erobring. Statsforfatning. Stænderforhold. Religion. Aandelig og materiel kultur. Semiter. Babyloniens og Assyriens ældste | Historie | 1903 s. 42 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Elevene opmuntres derunder til å søke historisk lesning.» | Historie | s. 40 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. Arbeidsoppgåvar : Å firma ord med ei nemnd rettskriving. | Norsk | s. 61 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. | Norsk | 1965 s. 59 NB | ||
III. Rettleiing. › 1. Innleiing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet. | Norsk | 1957 s. 53 NB | ||
| Alle 316 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Dersom eleven skal lære å sjå og lite på seg sjølv når han skal prøve å dra slutningar, bør ein helst ikkje fyrst og fremst byggje serarbeida på historisk litteratur, men på høvelege historiske kjelder. | Historie | 1959 s. 79 NB |
Arbeidsplan. Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet. | Historie | s. 73 NB | ||
Pensum. Dersom ein brukar historisk litteratur, bør ein freiste å få eleven til å nytte fleire verk og samanlikne. | Historie | s. 71 NB | ||
| Alle 51 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Særlig gjelder dette arbeidet med planlegging og disponering av oppgaven og innsamling av stoff.» | Samfunnsfag | 1964 s. 26 NB |
«Det samme gjelder for undervisningen i historie og geografi, fordi det viktigste ved disse fagene er å lære de unge til å se samfunnsspørsmål og» | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1964 s. 26 NB | ||
VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen. | Norsk | s. 94 NB | ||
| Alle 147 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB |
| Alle 79 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse. - trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold | Samfunnsfag | 1974 s. 87 NB |
«De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller og diagrammer. » | Samfunnsfag | s. 108 (utledet) NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆREMIDDEL Det læraren seier, bør i første rekkje hjelpe elevane til sjølv å leggje merke til og sjølv å gjere seg sine tankar, og dermed hjelpe dei til både å stille spørsmål og gje svar. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1980 s. 175 NB |
| Alle 169 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Norsk utenrikspolitikk Elevene må lære visse fakta og forstå begreper som ofte brukes, og lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda. | Samfunnsfag | 1985 s. 167 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T) Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål. | Samfunnsfag | 1991 s. 139 NB | ||
INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon. | Samfunnsfag | 1991 s. 150 NB | ||
| Alle 331 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Å STUDERE SAMFUNNET Det må blant annet legges vekt på å lære elevene å bruke kart, historiske kilder og teoretiske modeller. | Historie | 1986 s. 212 NB |
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE I orienteringsfaget er metodane for å skaffe fram, registrere, arbeide med og presentere informasjon meir enn arbeidsmåtar. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB | ||
| Alle 91 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap. | Samfunnsfag | 1991 s. 231 NB |
| Alle 66 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | GENERELL DEL › Innledning Faglig kompetanse er nødvendig for at en lærer skal være trygg og ikke bli usikker og engstelig når elevene stiller spørsmål og venter svar. | Generell del | s. 21 NB |
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. | SamfunnsfagVg2: 84 timar |
| ||
Grunnleggende ferdigheter › Å kunne regne Å kunne regne i historie og filosofi innebærer å tolke og å utforme tabeller og andre former for statistiske framstillinger og vurdere kvantitative historiske data. | Historie | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 296 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i historie og filosofi innebærer å søke etter og innhente informasjon, å vurdere den kritisk og å bearbeide og bruke informasjonen selvstendig. | Historie | 2024 s. 5 Udir |
Formålet med opplæringen Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet. | Overordnet del | 2017 s. 12 Kilde | ||
Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale verktøy til å finne, behandle og navigere i digitale kilder, utøve digital kildekritikk og velge ut relevant informasjon. | Samfunnsfag | s. 5 Udir | ||
| Alle 277 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 16 sitater
- M87 – samiske planer 36 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 17 sitater
- R94 – samiske planer 18 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 53 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 53 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 155 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 23 sitater
- LK20 – samiske planer 124 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 40 sitater
- LK20 – voksne 31 sitater
- R76 – samiske planer 15 sitater