Kilder og studieteknikk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Han bør jevnlig selv læse fore og lade Børnene gjentage det forelæste.

… stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give sproglige, litteraturhistoriske …

I begyndelsen bringes ved samarbeide i klassen en kort gjengivelse af hovedindholdet i en bestemt form, som, ialfald paa det første trin, efterhvert kan skrives op paa vægtavlen; saa kan man vende tavlen og øve eleverne i at gjengive indholdet i den bestemte form mundtlig, og tilsidst kan man lade dem nedskrive det hele,

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

11. Minstekrav.

3) Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de — mens de forteller — kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksamlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratur.

Pensum.

Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i hovuddrag av sosialøkonomien, og vere høveleg for ei arbeidsskoleundervisning på gymnassteget.

Pensum.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

I den sammenhengen kommer ekskursjoner på tale, til f. eks. faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt liv, og intervju med mennesker om spørsmål og hendinger som kan sees i historisk sammenheng.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren gir den nødvendige instruksjon i stillelesning og i arbeidet med hjemmelekser som krever lesning og læring, videre instruerer han i gruppearbeid og diskusjon, og rettleier elevene om bruk av oppslagsbøker og besøk på biblioteket.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

ARBEIDSMÅTAR

- å stimulere elevane sin trong til å bruke sansane: oppdage, spørje og undre seg,

2. MÅL

… og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk med stoff som formidlar fakta og meiningar om samfunnsforhold

5. VURDERING

Oppgåvene bør i størst mulig grad være basert på utlevert materiale (f.eks kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, leksika, lærebøker) sammen med spørsmål som skal lede arbeidet. > Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

LESEPLAN - VALG AV STOFF

Elevene må lære visse fakta og visse begreper som ofte brukes, og de må lære å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Mål

Elevane skal mellom anna undersøkje, sjølv finne ut, vurdere kritisk, samarbeide, vere kreative og uttrykkje seg nyansert.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Elevane skal lære å finne fram på kart og få ei breiare orientering om folk og levevis i ulike delar av verda.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

Elevene skal lære å finne fram på kart og få en bredere orientering om folk og levevis i ulike deler av verden.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Prosessene i dette hovedemnet går inn i arbeidet med de andre hovedemnene.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

De kan innhente, bearbeide, systematisere og lagre informasjon og styrke sin symbolbehandlende kompetanse.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Elevene skal ha mulighet til å sette sammen sin egen kunnskap og til å samle kunnskap fra ulike kilder.

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å finne informasjon om omfanget av kriminalitet i Noreg, grunngje kvifor samfunnet straffar og vurdere korleis kriminalitet kan førebyggjast Arbeids- og næringsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer disse i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger