Kilder og studieteknikk emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, sætter sig ind i digtets grundtanke eller grundstemning og giver udtryk derfor i sin oplæsning.

111. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få st«t seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

III. Rettleiing.

Alle elevar i klassa eller alle elevar i ei gruppe kan ha ei og same arbeidsoppgåve (t. d. å finna svar på spørsmål med leseboka eller annan litteratur til hjelp).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I enkelte tilfelle kan elevene få i hjemmelekse å forberede muntlige framstillinger av det de har lest, med støtte i notater.

De bør da få til oppgave å gi et kort sammendrag av det de har lest, å gi en karakteristikk av personer i stykket, å kommentere sakprosa på bakgrunn av opplysninger fra andre kilder osv.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

4.2.2 Selvstendig arbeid En stor del av arbeidet i faget bør bestå i at elevene løser oppgåver i tilknytning til det stoffet som de skal lære.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: …

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor masjonskjelder.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samarbeide, presentere og vurdere arbeidsmåten.

Å STUDERE SAMFUNNET

Arbeidsmåtane og prosessane må stimulere elevane til engasjement og eigenaktivitet Dei må sikte mot å utvikle tenkje- og arbeidsvanar som gjer at elevane lærer å lære, slik at dei på eiga hand kan søkje etter ny kunnskap.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

4.-6. klasse som i 1.-3. klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstelementer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler: gjentakelse, kontrast, sammenligning. Va- riasjon av innlederord og …

UTDANNINGSPROGRAM

I matematikk forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg i matematikk inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål, argumentere og forklare ein tankegang ved hjelp av matematikk.

Kompetansemål › Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram › Skriftlig kommunikasjon

- bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Ferdigheten innebærer i tillegg å bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte i muntlig sammenheng.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart

Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Gjennom filosofisk dialog og kritisk bearbeiding av ulike tekster og kilder, dannes et grunnlag for å ta ansvarlige livsvalg og mestre livet.