Kilder og studieteknikk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

stilling bør kun belyse de tilsvarende Læsestykker. Hvad Læreren har fortalt, gjengives af Børnene, som faa det tilsvarende Stykke i Læsebogen til Gjennemlæsning hjemme og til Gjengivelse i næste Time. I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet …

11. Minstekrav.

klevene rna ka sving i 2 Knne kram i kandbsker og annen litteratur.

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Timar på det offentlege biblioteket som gjev øving i å ta seg fram der, kan òg kome på tale.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Eller det kan være arbeidsoppgaver som krever bruk av forskjellig kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser, tidsskrifter osv.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgåver innenfor spesielle områder, f.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra og med 7. klassetrinn gjøres dette mer inngående.

ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

HJELPEMIDLER

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjonar og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Dersom ein t.d. skal tileigne seg studieteknisk dugleik, kan ein vanskeleg gjere det berre ved å gå gjennom stoffet teoretisk.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE

Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, gjennomarbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemiddel og kjelder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medium.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

… i hverdagen, og etter hvert få innsikt i de demokratiske verdiene samfunnet vårt bygger på. Gjennom dette hovedemnet og andre emner i planen får elevene faktakunnskap, trening i å vurdere informasjon og å løse konflikter som grunnlag for fredsarbeidet i skolen. Konflikter i skolemiljøet kan være utgangspunkt for å skape forståelse hos elevene for årsaker til konflikter i større sammenhenger …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, 231

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Ekskursjoner: Turer i nærområdet for å samle ting og opplysninger om natur og samfunn. Forarbeid og etterarbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- venje seg til å bruke biblioteket og få hjelp til å finne fram bøker SIDE 118 NORSK

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt.

INNLEIING

På ungdomssteget blir det dessutan stilt krav til å formulere problemstillingar, analysere og tolke ulike kjelder og å forklare og vurdere.

Kompetansemål › Nyere tid

- innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

Kjerneelementer › Utforsking av antikken

Kjerneelementet utforsking av antikken handler om antikken som historisk periode og dreier seg om å utforske og reflektere over antikken gjennom bruk av både materielle og skriftlige kilder.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst.