Kilder og studieteknikk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Børn, som have opnaaet nogenlunde Færdighed i Sammenskrift, bør først skrive af efter trykt Bog, saa skrive efter Diktat, og derefter skriftlig gjengive udenadlærte Stykker og Fortællinger, som ere oplæste eller fortalte af Læreren; endelig bør de øves i at skrive Breve om Gjenstande og Anliggender, som er dem vel bekjendte.

II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner seiv som de vil fortelle om.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Planlegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Lokaliseringslesning brukes hvis vi vil finne en bestemt opplysning i en tekst, det kan være et tall, et navn 0.1.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

ARBEIDSMÅTER › 4.1. Målets konsekvensen for arbeidet med faget

Arbeidet legges opp slik at elevene seiv aktiviseres til å finne stoff som kan nyttes i undervisningen.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2.1. Emneliste for geografi

156 landskapsbilder statistiske tabeller diagrammer kartogrammer

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsoppgåvene kan utformes slik at elevene må søke ut fra skolen for å løse dem, for eksempel til arkiver, biblioteker eller partikontorer.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Elevane bør få røynsle i å bruke historiske kjelder.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bruke sansene systematisk: Samle opplysninger ved for eksempel å observere ting og fenomener i naturen, høre på dyrelåter, kjenne på materialer, lukte og smake på ulike stoffer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag Hovudmoment Elevane skal ha kunnskap om og kunne nytte elementær studieteknikk kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typar oppslagsverk som hjelpemiddel kunne nytte biblioteket for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes gruppearbeid og prosjektarbeid 2.3 Modul …

Kompetansemål

- velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• orientere seg i faglitteratur, vurdere kilder kritisk og skrive fagartikler som greier ut om og drøfter norskfaglige emner

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Digitale ferdigheter

Det innebærer å søke etter, vurdere og bruke informasjon kritisk og etterrettelig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke samfunnsfaglige metoder og digitale ressurser i egne undersøkelser, presentere funn ved hjelp av digitale verktøy og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er