Kilder og studieteknikk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | … kræves læst med passende langsomhed, høit og rent, med rigtigt tonefald og rigtig betoning og med stans paa rette sted. Indholdet gjøres til gjenstand for samtale, og eleven fortæller indholdet af det læste. Det overholdes nøie, at der ikke læses for hurtig, og at der ikke paa nogen maade slurves med læsningen, og at der gjenfortælles i ordentligt sprog og … | Norsk | s. 39 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse. 1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «hører» på skolen ved å Ia fiere eller færre elever gjengi den samme leksa. | Historie | 1957 s. 83 NB |
11. Minstekrav. eks.: 1) Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir. | HistorieII. Minstekrav | 1948 s. 80 NB | ||
IV. Arbeidsplan for skuleåra. … bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og … | Norsk | 1964 s. 60 NB | ||
| Alle 316 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand. | Samfunnsfag | 1959 s. 78 NB |
| Alle 51 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.). En hovedsak er å lære elevene til å lese aviser på en fornuftig måte, bl. a. ved å la dem bruke handelssidene til økonomisk geografi, og lære dem til å finne tendensen i utvalg av stoff, overskrifter, plasering osv. i forskjellige aviser. | Samfunnsfag | s. 176 NB |
| Alle 147 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Skolen — min arbeidsplass Hva inneholder skolen vår ? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet på/ omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 227 NB |
| Alle 79 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Likeledes må de lære å tilegne seg kunnskaper på forskjellige måter. » | Generell del | s. 7 NB |
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Skolen - min arbeidsplass: Hva inneholder skolen vår? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 208 NB |
| Alle 169 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER Arbeidsoppgåvene kan utformes slik at elevene må søke ut fra skolen for å løse dem, for eksempel til arkiver, biblioteker eller partikontorer. | Historie | 1986 s. 121 NB |
2. MÅL › 3. EMNE PLAN Arbeidsteknikk er vesentlig i alle fag, men i norsk er den i høyere grad enn ellers knyttet til aktiviteter i faget. | Norsk | 1974 s. 21 NB | ||
2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer i emnelista, referat i konsentrert form av lesen tekst Denne oppgåvetypen må ein bruke for å ove opp både referatteknikk, leseforståing og skrivedugleik. | Norsk | s. 58 NB | ||
| Alle 331 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | Å STUDERE SAMFUNNET Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på. | Samfunnsfag | 1986 s. 212 NB |
Mål Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt. | Historie | 1986 s. 211 NB | ||
UTFORSKING AV OMGJEVNADENE Etter kvart må elevane verte meir sjølvstendige i å planleggje utforsking av omgjevnadene og arbeide med resultata ut frå forventningar og formål. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB | ||
| Alle 91 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment … litteratur ha noko kjennskap til omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om andre nordiske språk og ha lese dansk, svensk og noko islandsk litteratur på originalspråket ha kunnskap om viktige massemedium og korleis ulike medium formidlar språk og tekst kunne bruke bøker, aviser og andre massemedium som informasjonskjelder kjenne til og kunne bruke hjelpemiddel som ordbøker, leksika og andre oppslagsverk | Norsk | s. 12 NB |
| Alle 34 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale Få trening i å gi att i samanheng, greie ut, forklare og skildre -venje seg til å vente på tur, ta ordet og gi det frå seg i større grupper, delta i møte, handle i samsvar med melding | Norsk | s. 117 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse … i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli vane med å høyre ulike dialektar og talemål ta del i samtalar og hevde eigne meiningar, bli oppmuntra til å spørje om det dei ikkje forstår eller undrar seg over. | Norsk | s. 118 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelege informasjonskjelder som til dømes bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi, og lære å bruke kjeldene kritisk og sjølvstendig i sitt eige arbeid. | Norsk | s. 125 NB | ||
| Alle 60 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Historieforståelse og metoder - identifisere og vurdere historisk materiale av ulik art og opphav som kilder, og bruke det i egne historiske framstillinger | Historie | 2009 Kompetansemål Udir |
Formål Programfaget historie og filosofi skal gi eleven opplæring i kildebruk og kildekritikk. | Historie | 2016 Kompetansemål Udir | ||
Grunnleggende ferdigheter › Å kunne bruke digitale verktøy I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. | Norsk | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 296 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger. | Historie | s. 9 Udir |
Om faget › Kjerneelementer › Undring og utforsking I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige kilder for å belyse forhold i ulike samfunn til ulike tider og i sitt eget liv. | Samfunnsfag | 2026 s. 2 Udir | ||
| Alle 277 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 16 sitater
- M87 – samiske planer 36 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- R94 – språklige minoriteter 17 sitater
- R94 – samiske planer 18 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 22 sitater
- L97 – språklige minoriteter 9 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 53 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 53 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 20 sitater
- LK06 – samiske planer 155 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 23 sitater
- LK20 – samiske planer 124 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 40 sitater
- LK20 – voksne 31 sitater
- R76 – samiske planer 15 sitater