Lesing emne

2nen klasse leser resten av Europa samt alle de fremmede verdensdeler.

2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

I. Mål.

… nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, …

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

Lesning.

Denne lesning bør være grunnlaget for samtaler og diskusjoner.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Opplevings lesing tek omsyn til kjenslene og den estetiske sida av leseopplæringa.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest …

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege …

Del 1 › INDUSTRIFAG

39 6.12 Abstrakt - konkret undervisning I mange fag har undervisningen vært basert på lesing av lærebøker.

2. MÅL

… skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna …

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Men lesing er også påvirket av kulturforståelse, samtidig som lesing utvikler kulturforståelse.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- vurdere argumentasjon i andres tekster og underbygge egne påstander ved saklig argumentasjon

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere tekster i ulike sjangere Sammensatte tekster