Muntlig emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing.

II. Minstekrav.

Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Disse formene for aktivitet fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene, medvirke til å utvikle, en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens eller andres side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i klassen i forbindelse med en aktuell hending 0.1.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne.

2. MÅL

- utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang, bevegelse. Se på bilder, tegne selv, lytte til, framføre med.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Stavrimøving (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene bør tidlig få høre sidemåls-tekster og synge sanger på sidemålet og på dialekt.

Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en variert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling og også ved bruk av hensiktsmessige kommunikasj onsstrategier.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjennomføre arbeidet med en selwalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi respons.